Kultur

Kjøttavgift for bedre folkehelse

Det er på tide å si det høyt: Kjøtt er kun en vanesak, og vi kan leve sunnere, friskere og mer miljøvennlig uten.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Tankesmien Civita foreslår å innføre biffavgift siden kjøttproduksjon forurenser miljøet. Jeg, som lege, mener at kjøttavgift bør innføres ut fra et folkehelseperspektiv. Det er fordi verken rødt kjøtt eller bearbeidet kjøtt, det vil si ferdigprodukter av kjøtt, rødt eller hvitt, er helsefremmende. Helsemyndighetene fraråder å spise mer enn til sammen 500 gram rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt per uke.

Flere store kreftforskningsinstitusjoner advarer mot å spise bearbeidet kjøtt som pølser, pålegg og lignende også i små mengder. Både rødt og bearbeidet kjøtt øker risiko for noen typer kreft, først og fremst kreft i tykktarm, diabetes type 2, hjerneslag og hjerteinfarkt.

Nordmenn spiser i gjennomsnitt mer kjøtt enn anbefalt, og hele 50 prosent av kjøttinntaket kommer fra bearbeidet kjøtt. Biffavgiften kunne bidra til lavere kjøttforbruk, bedre folkehelse og lavere helseutgifter.

Det er en bred faglig enighet om at kjøtt er unødvendig ut fra et helse- og ernæringsperspektiv. Vi kan fint leve uten kjøtt. Bønner, linser, erter og korn er gode kilder til både jern, protein og mange andre viktige næringsstoffer. Det er også godt dokumentert at vegetarisk kosthold kan redusere risiko for livsstilssykdommer og flere typer kreft.

Nylig har Helse­direktoratet sagt at «Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer».

Hvert år forvalter staten hele 80 millioner kroner til Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Pengene brukes på markedsføring og reklame av kjøttprodukter. Hvis politikere ikke vil innføre biffavgift, hvorfor ikke kutte ut disse 80 millionene?

I en ideell verden kunne drøvtyggere spise gress som vi mennesker ikke kan fordøye, og dermed kunne man utnytte naturressursene. Realiteten er at kun 10 prosent av matrasjonen til norske kuer kommer fra beite, mens omtrent halvparten av matrasjonen til norske kuer er kraftfôr, det vil si korn og soya.

Kuer forbruker mye mer næring enn de produserer, og det trengs flere kilo korn og soya for å produsere ett kilo kjøtt eller ost. Kjøtt er ikke mer næringsrikt enn soya og korn. Soya inneholder for eksempel 50 prosent mer protein enn kjøtt. Å spise korn direkte hadde vært både mer miljøvennlig og sunnere.

Hadde kuer hovedsakelig spist gress hadde kjøtt og melk vært mye dyrere enn det er i dag, og det hadde neppe vært mange som hadde ønsket å betale prisen.
Det er på tide å si det høyt: Kjøtt er kun en vanesak, og vi kan leve sunnere og friskere uten.

Mer fra: Kultur