Debatt

Kjære eiendomsskatten min!

Siv Jensen vil forby eiendomsskatt og inndra 12,3 milliarder fra kommunene. Frps dogmatiske motstand mot eiendomsskatt betyr to ting: Mer stat og økte overføringer.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kveldsturer med hunden gir anledninger til å sjekke ut byggeprosjekter i bydelen jeg bor i. Utover at en rederiarving og en sandvolleyspiller litt oppi gata har grenseløse budsjetter til å pusse opp murvillaene sine, er det mest merkbare at den offentlige satsingen ruller hvileløst av gårde. Det renoveres skoler og legges igjen millioner i idrettsanlegg. Turene med bikkja er blitt min Tour de Eiendomsskatt på vestkanten av Høyre-styrte Stavanger.

Når Stavanger smører budsjettet med 290 millioner kroner i eiendomsskatt i 2017, kan nivået på investeringene legges høyt. Den synlige offentlige velstanden får også drahjelp av 280 millioner kroner i utbytte og inntekter fra renter og avdrag fra det interkommunalt eide kraft- og IT-selskapet Lyse (kjent i resten av landet for bredbånd- og TV-tjenesten Altibox – red.anm.). 116 år gamle Våland skole ble totalrenovert for noen år siden, og den drøyt 50 år gamle Eiganes skole er fornyet og ser fancy ut etter noen år med fuktproblemer og påfølgende renovering.

I mitt nærmeste nabolag har Kannik skole fått fikset svømmehallen, asbestplatene er fjernet – og sannelig blir ikke Stavangers største ungdomsskole utstyrt med enda en ny bygning. Og hvis lufte hunden-radiusen utvides fra spasertur til sykkeltur kan jeg liste opp et oppgradert friidrettsstadion, ett av Europas beste konserthus, nye kunstgressbaner og en rekke av haller til konserter, utstillinger og ishockey. En ny og forbedret versjon av svømmestadionet Gamlingen åpnet tidligere i sommer etter at førsteutgaven måtte vike for en tunnel, og selvsagt begås det komplett make over av 70-tallsbrutalistbygningen som huser Stavanger svømmehall.

«Det ville være urettferdig overfor de kommunene som driver effektivt og som klarer å levere gode tjenester uten eiendomsskatt,» er Siv Jensens svar til VG om hvorfor eiendomsskatt skal forbys. Trolig var det partilederen og ikke finansministeren som uttalte seg om eiendomsskatt, for Jensens antakelse om at den kommunale skatten brukes til å dekke over ineffektivitet, er diskutabel. KS’ økonomiske analyse av Norges ti største kommuner (ASSS) viser at noe så sentralt som økonomisk handlingsrom er jevnt fordelt mellom kommuner med og uten eiendomsskatt, og at skatt gjerne må til når en kommune sliter? Sandnes – som ikke har eiendomsskatt – scorer høyest på økonomisk handlingsrom, mens Stavanger har litt mindre å gå på. Oslo og Bergen – som fikk eiendomsskatt i 2016 og 2015 – gjør det sammen med Tromsø dårligst på denne målingen. Rapporten sier også noe om lånebehovet for kommunene. I likhet med private må kommuner stille med egenkapital før bygges – et område der eiendomsskattekommunen Stavanger gjør det enn de fleste andre på oversikten.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ulikhetene i kommunenes økonomiske «flinkhet» henger selvsagt sammen med innbyggernes privatøkonomi og skatteevne, om kommunen har et stort areal som Sandnes og Bergen eller lite som Stavanger – og om ambisjonsnivået. Mens andre skatteinntekter går til omfordeling mellom kommunene gjennom rammetilskudd, er eiendomsskatt på boliger, verk og bruk den eneste lokale muligheten til å bestemme over egen inntekt. Noen kommuner bygger attraktivitet gjennom eiendomsskatt, sørger for å få skolene pusset opp før forfallet blir for stort, eller bruker eiendomsskatt fordi de må. For å følge Siv Jensens logikk må økningen i antallet eiendomsskattekommuner fra 272 i 2007 til 365 i 2016 – eller 85,3 prosent av norske kommuner – bety at det er skarve 14,7 prosent av kommunene som driver fornuftig. Jensen-forbudet mot eiendomsskatt og nei til kompensasjon for de 12 milliardene som hentes inn, vil gå ut over investeringene og tjenestene Frp-lederen ellers bryr seg om. Og det vil unektelig føre til lange køer utenfor kommunalministerens kontor med bønn om økte overføringer.

Det er bare 2,9 prosent av de kommunale inntektene som hentes gjennom eiendomsskatten, men det er gjerne disse ekstra millionene som avgjør om en svømmehall kan bygges. I et intervju med Aftenbladet sier varaordfører Bjørg Tysdal Moe (KrF) at kommunen trengte pengene fra eiendomsskatt for å makte å bygge svømmehaller på Hundvåg og i Kvernevik – to eksempler på at skatten har en sosial profil. Begge har tilhørt Stavangers geografiske utkanter og er strøk som ble så raskt utbygd at tjenestetilbudet ikke fulgte med. I Kvernevik har mangel på leger og de Bronx-aktige ruinene av et kjøpesenter vært kontraster i en velstående by. Kvernevik slet med å få på plass hallen og det nye kunstgressdekket, og en trang kommuneøkonomi av den typen Siv Jensen går inn for, ville ikke satt fortgang i prosjektene.

Mer fra: Debatt