07-04-2016

Kjære DNB. Jeg slår opp! (Nesten)

Åpent brev til Norges største bank.

Hei, DNB. Jeg heter Aslak. Det veit dere sikkert, for jeg har, nokså trofast, vært kunde hos dere siden forrige årtusen omtrent. Dere veit, akkurat som omtrent en tredjedel av landet, har vært.

Tida hos dere har vært helt OK. Jeg har ikke vært en av dem som har blitt mest forbanna når dere har lagt ned filialer, jeg har sett gjennom fingrene med deres pengesløseri, og hver gang dere har havnet på «Norges verste bank»-plassen i avisenes renteundersøkelser, så har jeg tenkt «skitt, au».

Hvorfor? Nei, først og fremst fordi dere har en bankmann, la oss kalle han Fredrik, som jeg liker. Han hjelper meg og mine nærmeste når vi ikke skjønner ting som har med bank og lån og skatt og kontoer og sånt å gjøre. Han inviterer oss tålmodig til sitt kontor i det rare utstillingslokalet dere har nede i Karl Johans gate. Og han tar telefonen når jeg ringer. Det er sånt jeg liker med en bank, og som i bunn og grunn betyr mer for meg enn en halv prosent rente.

Og når jeg nå sier at jeg faktisk ikke skal slå opp, bare nesten, så kan du takke Fredrik for det, DNB. Han helt vanlige bankmannen som er flink og møter kundene og hjelper til med det han skal, selv om jeg sikkert er en mye mer slitsom kunde enn mange andre, og selv om jeg aldri ber ham om å låne penger for å investere i høyrisikofond eller den slags.

Men det er bare så vidt.

Panama Papers har nemlig avslørt at dere er banditter.

Ikke sånne vanlige, karikerte tegneserie-banditter med kubein og fluktbil og ransplaner. Men sånne helt ekte banditter, sånne som sørger for alltid å holde seg (så vidt) innafor loven, sånne som alltid kan gå i dress og slips og smile pent i møter med offentlighet og myndigheter, men i virkeligheten tjener fett med spenn på kriminalitet.

For dere har jo lagt til rette for skattesnyting og hvitvasking av penger. Dere kan godt si at ingenting ulovlig har skjedd, men det vi alle veit er følgende: Hvis du selger narkotika, raner pengetransporter eller organiserer svart arbeid, så får du masse penger. Da trenger du en som kan sørge for å vaske de pengene hvite. Hvis du har en gigantisk sum penger, som du ikke har lyst til å innrapportere til norske skattemyndigheter, da trenger du noen som kan holde dem skjult. Gangstervirksomhet (og da mener jeg den dårlige typen, ikke finfin hiphop fra 90-tallet) avhenger av sånne som dere.

Hvis du selger en ferdig pakke med kubein, betongdrill, finlandshetter, fluktrute og tegning over bankhvelvet, så kan det godt være du har holdt deg på rett side av loven. Men alle veit hvordan det er i virkeligheten: Du er en banditt.

Men det er, for å være helt ærlig, en liten grunn til. En ekstra grunn til at jeg ikke sier opp alle mine kontoer hos deg, DNB. Og det er samme grunnen til at jeg ikke slåss på byen. Selv om jeg treffer på folk som har oppført seg ufyselig. Selv om de har sniki i drosjekøen, kasta kebabsaus på meg og spilt fæl teknomusikk fra bilstereoen veldig høyt. Selv om de har vært direkte slemme. Altså, man skal selvfølgelig prøve å unngå vold av moralske og juridiske årsaker, men det er en grunn til: Det virker ikke. De oppfører seg ikke noe mindre slemt om man slår. Ingen slutter å kaste kebabsaus bare fordi de har fått juling.

Og jeg veit at dere ikke kommer til å skjerpe dere, sjøl om jeg eventuelt sier opp. Dere kommer ikke til å lytte. Og hvis jeg går til en annen bank, så har jeg ingen grunn til å tro at de er noe bedre. Sånn innerst inne.

Jeg veit også at det ikke hjelper om sjefen deres går av. For jeg har ingen grunn til å tro at den neste sjefen er noe bedre!

Jeg veit at dere bare oppfører dere sånn kapitalister alltid oppfører seg: De går dit det er størst mulighet for å få pengene sine til å yngle. Raskest mulig og størst mulig profitt. Det er hele meninga med det dere driver med.

Løsninga er ikke å bytte til den snille banken. For akkurat som hammere vil slå på spiker, fotballspillere vil sparke baller og bankranere vil rane banker, så vil dere skaffe dere mest mulig penger på kortest mulig tid.

Den eneste sjansen vi vanlige folk har er lover og regler. Vi kan kaste så mye egg på bankenes hovedkontorer vi bare vil. Ekte endring blir det først når Stortinget tar grep, og innfører de forbud, lover og regler som trengs for å kvitte seg med svindelen.

Men når bankdirektørene er bestevenner med toppolitikerne, så er det vel liten grunn til å håpe. Eller som Ebba Grön så vakkert sang det: Dom sitter i samma båt.

Fast, det är inte dom som ror. Og pisken som kittlar, kittlar inte heller deras feta nackar.

Så, kjære DNB. Jeg slår ikke opp denne gangen. Ikke med dere.

Men jeg stoler ikke på dere heller. Sorry.


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!