Debatt

Kinesisk turistboom

Ni hao! Kineserne er i ferd med å bli den nye, store «norgesvennen». Som helst spiser på kinarestaurant og elsker å handle i luksusbutikker under sine lynbesøk. Hvor bærekraftig er det å satse massivt på denne turismen?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Når vi snakker om turistboom i verden i dag, er det egentlig fordi kineserne, verdens mest tallrike folk, for alvor er blitt bitt av reisebasillen. I fjor foretok kineserne rundt 120 millioner utenlandsreiser, ifølge China National Tourism Administration (CNTA). Kina er dermed det største potensielle kildemarkedet for turisme i verden. Også Norge har fått sin del av veksten – og vil gjerne ha mer. I fjor var det ifølge Innovasjon Norge 392.529 kommersielle gjestedøgn fra Kina, en vekst på 37 prosent på ett år. Landet er nå det sjette største turistlandet i Norge, og har potensial til å bli det største. Når forholdet mellom Norge og Kina nå normaliseres, åpnes portene, og det snakkes allerede om nye direkteflyruter til Kina. Hurtigruten tilpasser også skipene sine i rakettfart, for å kunne frakte flere kinesere rundt i de norske fjordene.

For flere turister skal det bli. I årets tre første måneder sto kinesere for 31.803 overnattinger i Norge, en økning på mer enn 90 prosent fra samme periode fra i fjor, ifølge SSB. Veksten kom i hovedsak i den nordlige delen av landet, og kan tilskrives nordlysturismen. Det er da også asiatene vi definitivt kan takke for at reiselivsnæringen i Norge mange steder nå er blitt en helårsnæring med en stadig penere bunnlinje.

Men til tross for at det er mye å juble for, er det er også noen solide skjær i turistsjøen. Norsk reiselivs favorittanekdote for tida handler om den kinesiske turoperatøren som forteller dem om de 100.000 turistene som er klare for å komme på besøk. «Fra hele Kina, spør nordmannen?» «Nei, bare fra meg», svarer turoperatøren. For det er ekstreme antall vi snakker om. Selv om kinesiske turister ifølge flere forbruksrapporter den turistgruppen som bruker mest penger på reisen (mye fordi hotell- og transportkostnadene også regnes inn), brukes mye av pengene på shopping av importerte luksusvarer i de nypimpete kvartalene bak Stortinget og på kinarestauranter som Beijing House i Munchs gate, der det ifølge Aftenposten hver dag kommer busslaster med hundrevis av turister fra Kina.

Kineserne har også ofte kun noen få dager på å rekke over svært mye (i snitt 2,3 dager på hver destinasjon, ifølge CNTA), noe som gjør at miljøavtrykket deres også er blant de høyeste – noe som harmonerer dårlig med det grønne skiftet og ambisjonene om et mer bærekraftig norsk reiseliv, En annen problemstilling er at kineserne også tenderer til å reise til de samme reisemålene, og at det til tider kan bli en svært høy konsentrasjon av dem på ett sted. Dette fenomenet har ifølge Forbes Magazine gjort «turistspredning» til et av de heteste debattene i internasjonalt reiseliv det siste året – og er et tema som er blitt høyaktuelt også i Norge. Foreløpig er det nemlig fortsatt ekstremt tettpakkede gruppereiser som er den mest foretrukne reiseformen for kinesere, selv om stadig flere, spesielt unge, reiser på egen hånd og er mer åpne for lokale opplevelser.

Kulturforskjeller er også et tema. Den norsk-kinesiske turistguiden Lei Wang Hodneland forteller til NRK at hun ofte opplever kulturkrasj når hun guider kinesiske gjester her. «En kinesisk turist tenker: Jeg har betalt, så da kan jeg gjøre hva jeg vil», sier hun til kanalen. Reiselivet på Vestlandet har derfor blitt kurset i å «takle høylytte, frekke og storforlangende kinesere», ifølge NRK. Også de kinesiske myndighetene og turistministeriet jobber kontinuerlig med kampanjer for å lære opp kinesere i korrekt oppførsel ved utenlandsbesøk – og straffer kinesere som har «brakt skam over nasjonen» med flyforbud imellom to og fem år (noe for øvrig mange norske idiotturister også kunne ha hatt godt av).

Under en vestlandstur i fjor, møtte vi både hotelleiere og andre turister som var bekymret over utviklingen. Internasjonale gjester som hadde betalt i dyre dommer for å bo på vakre, tradisjonsrike hoteller, klaget på støyen fra de kinesiske gruppeturistene, som underholdt med karaoke kveld etter kveld og skapte kaos under frokostbufeen. Reiselivsnæringen selv frykter også at kulturforskjellene og de store gruppene kan skape reaksjoner og «oppleves som en form for invasjon», spesielt på mindre steder. Derfor er det viktig å skape en god balanse i turistmiksen på reisemål – som det blant annet nå gjøres flere steder i Lofoten, der en andel overnattinger ved flere anlegg reserveres til ikke-kinesiske turister, når pågangen er stor. Og gjøre som Hurtigruten, fortsatt bruke norske råvarer – som tilberedes med kinesisk vri.

I tillegg har Norge i høyeste grad fått merke at den kinesiske vinden kan snu fort. Enten på grunn av diplomatisk isfront eller på grunn av frykt for eventuell terror. Kineserne er blant de mest terrorsensitive markedene i verden, noe de har fått kjenne på pungen i Paris. Den lånefinansierte kinesiske økonomien kan også gå på en smell. Derfor er det fortsatt viktig å satse på et variert turistmarked til Norge, der både miljøavtrykk og pengestrømmer må tas med i regnestykket.

Mer fra: Debatt