Mobbingsbegrepet i barnehagen har gjort sitt inntog i den nye Rammeplanen, og også blant foreldreutvalget som var pådrivere til å løfte dette frem som et viktig innspill til politikerne i forkant av innføring av ny Rammeplan, som trådde i kraft 1.august 2017. Men kan egentlig barn i barnehagealder sees på som «mobbere» og hva legges egentlig i dette begrepet når det løftes frem og diskuteres i barnehagesektoren? Dette er noe jeg ønsker å faglig diskutere og gå i dybden på i denne kronikken, etter mange år både som barnehagelærer og profesjonsutøver i barnehagen, og som høgskolelektor i pedagogikk på barnehagelærerutdanningen ved HiØ.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Hvis man i det hele tatt skal snakke om mobbing mener jeg man først bør undersøke hva begrepet rommer – og ikke rommer. I Norsk Etymologisk Ordbok defineres ordet «mobbe» på denne måten: «mobbe: erte, plage (ofte utført av en gjeng mot en person). Av engelsk mobb, som egentlig betyr «stimle sammen (for å angripe)», avledet av mob «bande», «pøbel», som er en forkortelse av latin mobilis (vulgus) «lettbevegelig» (skare) (De Caprona, 2013, s. 815). Hos Store norske leksikon (SNL, 2018) gis følgende definisjon på begrepet, utviklet av Olweus og Roland: «Mobbing vert definert som aggressiv åtferd som vert gjentatt over tid og er karakterisert ved eit ujamt styrkeforhold. Det er vanleg å seie at det er mobbing når plaginga skjer kvar veke eller oftare, men for den som vert ramma, kan også plaging som skjer sjeldnare enn éin gong i veka, vere ei vesentleg belastning». Videre står det at «mobbing kan ha ulike former som slag, spark og liknande, eller gå føre seg i form av utestenging eller isolering». Det som jeg syns er interessant å løfte frem i denne sammenhengen er når SNL skriver: «Mobbing mellom elevar på skulen eller born i barnehagen kan ha alvorlege konsekvensar psykologisk, sosialt og fagleg både for den som vert utsett for mobbing og for den som mobbar. Difor har det dei seinare åra vore auka fokus på mobbing» og at «særleg mellom dei eldste borna i barnehagen kan ein sjå mobbing, men det betyr ikkje at ikkje yngre born òg kan vere aggressive mot kvarandre» (SNL, 2018). Her tas det altså for gitt at barn i barnehagealder kan defineres som mobbere. Men kan de egentlig det? Ved å gå tilbake til den første definisjonen – barn som en del av en bande som skal angripe, eller karakteriseres som pøbler. Hva slags syn på barn har man da? Slik jeg velger å tolke dette er dette langt unna det Berit Bae, en pionér i norsk barnehagesammenheng, snakker om når hun løfter frem anerkjennelse og det å se barn som subjekt. Hun trekker riktignok frem hvordan psykisk omsorg er viktig for barns utvikling, men likevel løfter hun frem verdien av at små barn bør sees på som human beings, og ikke human becomings (Bae, 2007). Det er ikke akkurat påfallende at mange studenter ønsker å fordype seg i dette, og det er et aktuelt tema å skrive om i bacheloroppgaver i hele landet på bakgrunn av at det nå er løftet inn i Rammeplan for barnehager. Og hva sier egentlig Rammeplanen om mobbing i barnehagen? Den sier blant annet at «barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette» (KD, 2017, s. 11). Slik jeg tolker dette sier også denne implisitt at barn i barnehagealder mobber. Under punktet om vennskap og fellesskap heter det at personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre (s. 23). Igjen blir mobbingsbegrepet benyttet. Men er det virkelig så enkelt å trekke frem det begrepet nok en gang? Det er ingen hemmelighet at det er gjort lite forskning på mobbing i barnehagen og blant barn i barnehagealder, men det finnes noe (se f.eks boka til Helgesen, 2014). Likevel velger de fleste som skriver om temaet å støtte seg på forskning, først og fremst rettet og utført blant barn på grunnskolen. Det er en stor forskjell på pedagogikken i barnehagen og grunnskolen, så vel som det er på barns utvikling i de to aldersspennene. Barnas utvikling har kommet lenger når de har nådd skolealder. Jeg mener det er uheldig å snakke om mobbing blant barn i så ung alder, samtidig gjennom et langt yrkesliv som pedagogisk leder har jeg likevel stått i at barn har utestengt hverandre fra f.eks leken og i andre sosiale sammenhenger i barnehagen. Og her kommer jeg til kronikkens kjerne. For er det noe man ønsker å løfte tenker jeg at det er et helt annet sted enn blant barna vi bør begynne. Jeg mener vi bør starte med foreldrene, og ikke minst personalet, hvor nøkkelordet er holdninger. Hvilke holdninger presenterer foreldrene til sine barn? Hva snakkes om rundt matbordet hjemme, og hvordan omtales andre barn og voksne av de voksne? Dette gjelder sågar personalet, som foreldre. Og ikke minst, hvordan blir barn møtt av de voksne, også her vil jeg trekke frem både foreldre og personalet. Inspirert av en artikkel skrevet av Pål Dingstad (2018, s. 112), hvor han problematiserer medvirkningsbegrepet, skriver han: «Passive ansatte og manglende samvær voksen-barn vil kunne frata barna verdifull veiledning knyttet til moralske, etiske og verdimessige spørsmål. Dermed vil det kunne svekke barnehagens arbeid med verdigrunnlaget hos barna», og ikke minst svekke idéen om inkludering i lek (Dingstad, 2018). Jeg mener overhodet ikke å si at personalet i barnehagen verken er passive eller har manglende samvær med barn, men grunnen til jeg trekker frem dette perspektivet er fordi jeg finner det relevant å se det opp mot mobbing og hvordan man omhandler andre og hverandre. Dingstad har også et interessant perspektiv knyttet til makt, hvor han gjør et skille mellom maktbruk og maktmisbruk. Han mener at fokuset dermed ikke ligger på hvorvidt det finnes makt i barnehagen, men heller bidrar til å fokusere på hvordan makt brukes og forvaltes. Han skriver at fokuset da blir maktbruk til barnets beste, rettet mot å ivareta barnets rettigheter på best mulig måte (s. 121). Hva slags rettigheter gis barn i barnehagen dersom de stemples som «mobbere»? Barnets beste er en klar rettighet i FNs barnekonvensjon (2003), forklart i artikkel 3. Samtidig kan det også problematiseres i lys av artikkel 18, hvor det står: «Det er foreldra dine som har ansvar for at du får ein trygg og god oppvekst. Nokre gonger treng foreldre hjelp til å vere gode foreldre, og då skal dei få det». En slik hjelp, eller kall det gjerne en påminnelse, trengs også blant barnehagepersonalet. Jeg mener det er maktmisbruk av de voksne, det være seg både foreldre eller personalet, dersom barn stemples som mobbere allerede i barnehagealder. For som jeg skrev innledningsvis: Kan egentlig barn i barnehagealder sees på som «mobbere» og hva legges egentlig i dette begrepet når det løftes frem og diskuteres i barnehagesektoren? Dette er det jeg ønsker personalet i barnehager landet rundt skal kritisk reflektere over, sammen i barnehagen. Jeg mener det er der vi bør starte om vi skal snakke om mobbing i barnehagesammenheng. ReferanserBae, B. (2007). Barn som subjekt. Noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnehager/artikler/a-se-barn-som-subjekt---noen-konsekvense/id440489/ De Caprona, Y. (2013). Norsk etymologisk ordbok. Tematisert ordnet. Oslo: Kagge Forlag. Dingstad, P. (2018). Makt og medvirkning – en problematisering. I K.D. Wolf & S.B Svenning (red.) Perspektiver på barns medvirkning i barnehagen (s. 101-124). Oslo: Universitetsforlaget. FNs barnekonvensjon (2003). Barnekonvensjonen. Hentet fra: http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/ Helgesen, M.B. (red.) (2014). Mobbing i barnehagen. Et sosialt fenomen. Oslo: Universitetsforlaget. Kunnskapsdepartemenet (KD) (2017). Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver. Oslo: Utdanningsdirektoratet. SNL (Store norske lekiskon) (2018). Mobbing. Hentet fra: https://snl.no/mobbing Takk til barnehagelærer Anne Lise Gullerud Raa, som ubevisst satte meg på idéen om kronikken etter en samtale i forkant av et foreldremøte hun ledet på sin avdeling.