Da Karpe Diem rundet av lørdagen på Øya i sommer, var det en slags feiring av Oslo som by og Karpe Diem som rappere. Ja, de stolte rapperne brukte til og med opp store deler av honoraret på heftig fyrverkeri og scenografi som en presang til publikum. Når de i kveld fyller Oslo Spektrum, er det enda et skritt opp. For hvor skal man vende blikket når man har fylt Oslo Spektrum, mon tro? Utlandet? Om det er et mål å bli stadig større, da. Men det må jo være litt tilfredsstillende at internasjonale superstjerner som Drake og Nicki Minaj ikke makter å fylle Spektrum, mens Chirag Patel og Magdi Ytreeide Abdelmaguid greier det.
Det kan ikke ha vært mange som så for seg at Karpe Diem skulle selge ut Spektrum den gangen de entret VG-lista med «Glasskår», utgitt dagen etter dagen, 18. mai 2004. Jeg intervjuet selv Magdi Ytreeide Abdelmaguid, da han var elev ved Oslo Handelsgym. Da måtte jeg pent finne meg i å vente på at det skulle ringes ut til friminutt før jeg fikk snakke med denne rapperen, som selv virket litt overrasket over at noen i det hele tatt ville intervjue han. Da jeg spurte om et intervju i forbindelse med konserten i kveld, var svaret nei. Ting endrer seg, gitt.
Karpe Diem startet opp i ei tid da man ikke skulle kødde for mye med sjangeren hip-hop. Det var ei tid da det var helt fy-fy og tabu å synge for eksempel, men Karpe Diem gikk på sett og vis sin egen vei. Hip-hopen deres nærmet seg stadig mer pop, ofte med et melankolsk skjær. Det var ikke gangsterpreik. Språket var enkelt, men samtidig effektivt med mange doble bunner og betydninger. Fokuset var ikke våpen. Det var ikke gatelivet eller den kriminelle løpebanen de snakket om. Det var ikke dagene bak murene, nei om noe så hadde det vært en hissig rap om besøk på rektors kontor. Nå skal det sies at det blir stadig lengre mellom hver Jesse Jones her til lands også, da. Karpe Diem er representanter for middelklassen i Norge. Og da den mer joviale siden. Ja, såpass joviale at de gjør gratiskonserter for fansen som ennå ikke er fylt 18 år. Selv med fartstid fra Oslo Handelsgym, på nedsiden av Solli Plass, er det blitt folk av Chirag og Magdi. For la oss være ærlige nå; veien er ikke lang fra trivelig til brautende om du henger med feil folk rundt på Solli Plass. Tro meg, jeg er oppvokst på Lapsetorvet, som vi kaller det.
Det skal sies at Karpe Diem har hatt sine trøblete stunder. De har høvla ned stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug fra Frp og de har vært farlig nær å hetse homofile med uttrykket «bøg» i «Nyrestein». Kunstnere er nå en gang kunstnere og skal jo i utgangspunktet lage kunst. Og kunst skal engasjere, den kan provosere og det er slett ikke noe krav om at den skal være godt likt i det brede lag. Og om de ikke bryter loven, vel da har de på sett og vis oppfylt sine lodd.
Karpe Diem har alltid vært godt likt av sine kolleger og siden starten har de vært invitert med på det meste av rapkolleger. Nettopp dette illustreres ved at veteranene TP-Allstars (Tommy Tee og kompani), samt Don Martin varmer opp publikum i kveld. Chirag og Magdi vet å gi tilbake til sine venner og da særlig dem som har støttet dem hele veien.
Karpe Diem er populære i det brede lag. Mye fordi duoen har spilt uhorvelig mange konserter, gjennom hele karrieren. Men også litt fordi vi bor i Norge. Vi er et lite land, dermed vil våre popstjerner ha et ganske så begrenset marked å tjene sine penger på. Om Karpe Diem hadde hatt tilsvarende suksess i Sverige, ville de ha tjent bortimot det dobbelte. For ikke å snakke om hvis suksessen hadde vært i Danmark. Dermed blir våre popstjerner her hjemme som deg og meg. De bor i helt vanlige toroms og har en temmelig normal inntekt, og vi synes de aller fleste av dem virker joviale og greie der vi møter dem i køen på Rimi. Det er neimen ikke lett å bli rik på hobbyen sin her til lands.
Og sett i lys av dette er det flott å se at to karer fra Oslo kan fylle Spektrum og tjene millioner på det de liker aller best - på hjemmebane. For hva skal vi med utlandet da? Si hva du vil, men dette er hva drømmer er laget av.