Fred Buljo (t.v.) skal joike foran 200 millioner TV-seere i den internasjonale Grand Prix-festivalen. Sverre Porsanger (t.h.) fengslet hele Norge i rollen som Ante i Barne-TV midt på 70-tallet. FOTO: NTB SCANPIX/NRK

Fred Buljo (t.v.) skal joike foran 200 millioner TV-seere i den internasjonale Grand Prix-festivalen. Sverre Porsanger (t.h.) fengslet hele Norge i rollen som Ante i Barne-TV midt på 70-tallet. FOTO: NTB SCANPIX/NRK

Vis bildetekst
Foto:

Joiken jeg aldri glemmer

NRK driver med mer enn Melodi Grand Prix, nyheter og sport. Det merket jeg tydelig da jeg underveis i MGP-finalen begynte å joike for meg selv.

Det er snart 40 år siden jeg så serien om samegutten Ante på barne-TV for første gang, men joiken glemmer jeg aldri. For meg som vokste opp den gang, tror jeg Ante gjorde like sterkt inntrykk som en annen NRK-serie, «Skam», har gjort på eldstejenta som satt i sofaen sammen med meg og så den norske MGP-finalen sist helg. På mange måter representerer slike serier som beskriver samtida så godt og samtidig engasjerer bredt, statskanalen og samfunnsoppdraget på sitt aller beste.

Da Fred Buljo avsluttet KEiiNOs vinnersang med å joike personlig, slik han nå skal gjøre foran rundt 200 millioner TV-seere i den internasjonale finalen, kjente jeg litt på hva det egentlig betyr. Rent personlig satt jeg altså og nynnet på Ante-joiken og tenkte på den lille samegutten som for snart fire tiår siden lærte meg mer om minoriteter og urbefolkning enn noe politisk debattprogram kunne klart. Og samtidig tenkte jeg på hvilket fint signal det er at Norge i 2019 sender en norsksamisk gruppe til en finale i akkurat Israel. Fra scenen i Tel Aviv kan joiken bli en aldri så liten markering for palestinere og andre minoriteter.

Selv ble jeg altså klar over denne typen minoritetsproblemstillinger da jeg så TV-serien om samegutten som slet med å passe inn på en norsk skole i Kautokeino (for øvrig hjemstedet til Fred Buljo). Fra det øyeblikk Ante inntok skjermen på vårt relativt nye farge-TV, var jeg helt oppslukt. Mellom hver episode gikk vi i kompisflokken og ventet på den neste. Jeg husker at jeg drømte at jeg var Ante, joiket for meg selv og ønsket meg samekniv.

Det var opprørende å bli kjent med problemene samene møtte i hverdagen. Spesielt fornorskningen i skolen var vanskelig å forstå. Tenk at Ante ble sendt på internatskole og ikke fikk snakke sitt eget språk? Ifølge Store Norske Leksikon ble fornorskingspolitikken innført rundt 1850 og både kong Olav (ved åpningen av det første Sameting i 1989), kong Harald og statsminister Kjell Magne Bondevik har siden bedt samene om unnskyldning for de overgrep den samiske folkegruppe ble utsatt for. Likevel tror jeg faktisk at TV-serien om Ante har påvirket min generasjons engasjement og forståelse for minoriteter generelt og samer spesielt mer enn disse viktige menns ord.

Derfor føles det fint at det også skal joikes fra en scene i Israel til 200 millioner mennesker. Kanskje kan Fred Buljo slik bidra til at noen flere snakker om og tenker på hvordan vi behandler samfunnets minoriteter. God fredag!


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!