07-02-2017

Johaug og uskyld

Jeg er enig med Kaja Goplen (Dagavisen 27/1) i at en eventuell fellende dom mot Therese Johaug vil virke urettferdig. Men jeg følger henne ikke når hun skriver at regelverket er i strid med prinsippet om uskyldspresumsjon, dvs at «en tiltalt skal antas uskyldig inntil skyld er bevist».

Seniorforsker ved Folke­helseinstituttet og professor i helseøkonomi ved UiO

Regelverket sier (sitert fra Goplen) at «utøver uten hensyn til skyld er ansvarlig for ethvert forbudt stoff som blir funnet i utøvers dopingprøve». Her er det to muligheter.

Den ene – tolkning A – er å ta formuleringen helt bokstavelig. Da betyr regelen at uansett fravær av subjektiv skyld i form av uaktsomhet eller forsett, har utøveren objektiv straffeskyld så sant stoffet er tilført kroppen. Hvorvidt utøveren er skyldig i denne forstand, dvs. hvorvidt stoffet er tilført kroppen, må bevises. Inntil det er bevist – i praksis ved positiv B-prøve – gjelder uskyldspresumsjonen. Regelverket tilsidesetter altså ikke denne.

Derimot har regelverket et kriterium for skyld som vanligvis ikke gjelder i strafferett. Dette blir litt usynlig fordi ordet «ansvarlig» brukes i stedet for «skyldig». Men det er skyldig Johaug i realiteten ble i det øyeblikket forekomsten av stoffet i kroppen var bevist. Ifølge tolkning A skylder hun fra det øyeblikket samfunnet noe og må sone for det. Før det var hun uskyldig, i samsvar med rettsprinsippet om uskyldspresumsjon.

Den andre muligheten – tolkning B – er at uttrykket «uten hensyn til skyld» ikke er ment helt bokstavelig, og at utøveren i virkeligheten ikke holdes ansvarlig hvis skylden – i form av uaktsomhet – er null eller svært liten. Men i så fall kommer uskyldspresumsjonen utvilsomt til anvendelse. Det vil i utgangspunktet antas at utøver ikke har vært uaktsom i lovstridig grad, og det blir opp til påtalemyndigheten å bevise det motsatte.

Problemet er altså ikke tilsidesettelse av uskyldspresumsjonen, som Goplen antyder. I tolkning A er problemet endringen av skyldtemaet, dvs. innføringen av det objektive skyldkriteriet. I tolkning B er problemet eventuelt en skjerping av aktsomhetskravet i forhold til hva som er vanlig. Det er disse avvikene som kan hevdes å være i strid med grunnleggende rettferdighetstenkning og prinsipper i norsk rett.


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!