En brutal maktkamp som er blitt personlig og betent, er avdekket mellom Utdanningsetatens ledelse og skolebyråden.
Varselet mot politikeren beskriver problematisk atferd, men også lovbrudd. Uansett hvilket perspektiv man legger til grunn i denne konflikten, er det nå helt avgjørende at byrådsleder Raymond Johansen (Ap) gjør en helt uhildet jobb med å ettergå de alvorlige anklagene i varselet.
Det er vi trygge på at han vil gjøre. Han har tatt de grepene han kan ta, han har koblet på kommunens internrevisjon og advokater. Og han har lovet varslerne å kunne snakke med eksterne konsulenter hvis tilliten til kommunens egne er borte. Johansen har på solid vis stått fram som leder og tatt ansvar i en vanskelig situasjon.
Det kommer en hverdag for Utdanningsetatens 200 administrativt ansatte på Helsfyr, og det skal være en skole for Oslos 90.000 elever og 15.000 ansatte, også etter at Thorkildsen og skolesjef Astrid Søgnen eventuelt er borte. Da er det helt avgjørende at de konklusjonene som trekkes etter denne konflikten, er troverdige og får legitimitet hos alle parter. Vurderingen av varselet må gjøres uten føringer. Dette er viktig med hensikt om å skape ro, men også for å underbygge tilliten til varslingsinstituttet i Oslo kommune. At varselet mot skolebyråden kan ha blitt brukt som ledd i konflikt, er åpenbart svært uheldig, og kan få langsiktige konsekvenser.
Konflikten må få sin løsning, og etaten må finne tilbake til en normalsituasjon som er til å leve med. Det er viktig for de ansatte og for byens befolkning. Hva denne løsningen kan være, er akkurat nå vanskelig å se. Men at Thorkildsen, skolesjef Astrid Søgnen og hennes varslende direktører igjen skal sitte sammen rundt det samme møtebordet og jobbe konstruktivt for Oslo-fellesskapets beste, er utenkelig.
Raymond Johansen har en svært vanskelig jobb foran seg.