Debatt

Jenter faller utenfor den digitale revolusjonen

Mer enn halve verdens befolkning er på nett. 4,2 milliarder mennesker logget seg på Internett i 2018 og 5,1 milliarder brukte mobiltelefon i fjor, ifølge Internet World Stats. Mens antallet digitale plattformer øker og blir mer avanserte, vokser også et nytt jobbmarked fram, det er stor etterspørsel etter dataingeniører og muligheten for å gjøre karriere innen teknologi er stor.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Men når vi går bak disse tallene, så ser vi at det er flest menn som nyter godt av de digitale framskrittene. Bruken av Internett er 12 prosent lavere hos kvinner enn hos menn verden over, og i noen utviklingsland dobler tallet seg. Det er 200 millioner flere menn enn kvinner som eier sin egen mobiltelefon. Og det er fem ganger så stor sannsynlighet for at menn tar utdanning innen teknologi, som at kvinner tar det.
Det er altså et skille mellom kjønnene når det gjelder tilgang til Internett, tilgang til mobiltelefoner, tilgang til og kunnskap om bruk av Internett og ferdigheter til å utvikle digital teknologi. Dette er nedslående fakta - for likestilling og for at flere jenter og unge kvinner skal komme ut av fattigdom. Jeg ønsker å se på årsakene til at det er slik og hvordan vi faktisk kan bedre situasjonen for jenter og unge kvinner.

Jentene holdes tilbake

Jenter og kvinner har færre økonomiske ressurser til å skaffe seg ny teknologi for å kunne utnytte de nye mulighetene som kan løfte mennesker ut av fattigdom. Samtidig utgjør kulturelle normer og tradisjoner barrierer som hindrer jenters tilgang til ny digital teknologi. Ifølge Verdensbanken viser studier at noen samfunn mener bruken av mobilteknologi gjør jenter til dårlige mødre og skader familiestrukturen. I noen kulturer blir jenter ilagt bot hvis de snakker i en mobiltelefon på offentlig sted. Det finnes foreldre som tror at hvis jenter snakker med en gutt i telefonen, så blir de villedet til et syndig liv. Det mest tilgjengelige teknologiske verktøyet blir dermed sett på som noe negativt. Verdensbankens funn viser også at det i noen kulturer blir sett på som upassende at jenter ønsker seg karrierer innenfor teknologi.  Derfor må normer og tradisjoner endres for å få med jentene.

Mangler rollemodeller 

Det er mangel på gode rollemodeller som kan vise vei for jenter innen digital teknologi. Jenter har få eller ingen å se opp til. Det trengs også mentorer som kan oppmuntre og veilede jentene til å utnytte de digitale mulighetene – både som brukere av teknologien og som karrierevei. Jentene har både i Norge og globalt, trådt inn i mannsdominerte studier og yrker som for eksempel medisin og juss, og de har markert seg både her i Norge og internasjonalt. Spør vi jenter verden over i dag om deres drømmer, er det mange som svarer at de vil bli leger og advokater. Færre drømmer om jobbmuligheter innen digital teknologi. Vi trenger derfor nye rollemodeller på denne arenaen.

Likestilt arbeidsmarked

Kjønnsrelaterte barrierer og normer følges også inn i arbeidslivet. Dersom vi ønsker å viske ut de digitale forskjellene i arbeidslivet og oppfordre næringslivet til å inkludere unge kvinner, må vi begynne med skolene.  Skolen er en viktig arena for at jenter skal tilegne seg og lære seg digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter kan føre til at jenter får styrket sin posisjon – gjennom muligheten til å skaffe seg informasjon, delta i den nye digitale økonomien og ikke minst de nye digitale karrieremulighetene.
Globalt pågår det mye bra arbeid allerede, fra kode-klubber for jenter, jenter som får opplæring i å drive sine egne virksomheter, til mentor-tilbud som gir dem et nettverk å jobbe i. Alt dette gir håp og viser hvilke muligheter som ligger i denne teknologien for jenter.

Regjeringen må inkludere jentene i digital satsing

Det er positivt at regjeringen kommer med en stortingsmelding om digitalisering innenfor utviklingspolitikken. Digitalisering kan bli et viktig virkemiddel for å gi jenter og unge kvinner bedre fremtidsmuligheter og styrke unge kvinners økonomiske deltagelse. Gjennom vårt globale partnerskap med Telenor jobber vi blant annet for å redusere kjønnsulikhet innen digital kompetanse og tilgang til teknologi. Vi mener det er viktige perspektiver som bør tas med i utformingen av denne stortingsmeldingen.
I tillegg må jenter og unge kvinner inkluderes i regjeringens nye digitale satsing – jenter må få relevant utdanning og inkluderes i arbeidet med å få flere unge i jobb. Bistandsprogram som har som mål å få ungdom inn i det digitale jobbmarkedet må ta tak i de spesifikke barrierene som jenter møter. Vi snakker her om diskriminerende lover, sosiale normer og jenter og kvinners tilgang til nødvendige ressurser. Dette må tas tak i for at jenter kan ta del i det voksende digitalt jobbmarked og i den digitale økonomien. Digitaliseringen i utviklingspolitikken må også støtte opp om digitale løsninger som kan bidra til å øke jenter og kvinners politiske deltakelse. Jenter må bli omfattet av digitale verktøy for fødselsregistrering, stemmegivning og ikke minst rapportering av trakassering og overgrep, gjennom digitale varslingstjenester. Plan og andre organisasjoner har jobbet med flere piloter for å bekjempe kjønnsforskjeller og bidra til like muligheter for jenter og gutter. Sammen med norske myndigheter kan vi gjøre enda mer for at jenter verden over kan bli bedre skodd for en digital fremtid.

Mer fra: Debatt