Etter press inngikk regjeringen en hestehandel hvor bremsene ble satt på for denne typen innsparing. Vi fikk en lærernorm støttet av KrF, mens Høyre beholdt sine omstridte kompetansekrav som har sendt erfarne lærere tilbake til skolebenken. Så viser det seg at lærernormen først og fremst får betydning der kommunene har utnyttet stordriftsfordelene til å lage veldig store grupper. Ser vi nå et kappløp mot bunnen som legitimerer kutt ned mot lærernormen? Skolenedleggelse og større enheter gir slike muligheter.
Regjeringen ville i statsbudsjettet ikke følge opp helsekomiteens vedtak om å utvide med en times helsefremmende fysisk aktivitet i grunnskolen daglig. -Dette får lærerne finne ut av innenfor sin metodefrihet, lød svaret da regnestykket endte på 6,3 milliarder i økt lønnsutgift til aktivitetstimen. I etterkant fikk vi et vedtak som setter et mål om en times daglig aktivitet. Uten at det skal koste noe! Brikker flyttes i det politiske spillet.
Arbeiderpartiet famler etter en alternativ skolepolitikk. De vil by elevene på mat og foreslår at lærerne kan røre i grytene. Hva med godkjent kjøkken? Hva ville vært galt med å ansette en kokk? Arbeiderpartiet skal få et tips av meg. Den internasjonale realfagundersøkelsen, TIMSS, avslører at norske lærere i liten grad får etterutdanning. Skoleeierne prioriterer ikke lærerkurs, selv i prestisjetunge naturfag. Sannsynligvis står det enda dårligere til med kurs i mange andre fag! Lærere trenger tid til kurs, ikke kjøkkentjeneste.
Kompetansekravene som er på dispensasjon fram til skolestart 2025 bør volde en viss bekymring. Fremdeles må nær 20 000 barneskolelærere gjennom kverna. Vi vet at mange av disse er erfarne lærere og at mange gjerne vil studere. Men kabalen må gå opp både på jobb og hjemme. De siste fire årene har andelen kvalifiserte steget fra 66 % til 73 %. Sammen med de strenge kravene til kompetanse for utdannede lærere står skoledøra åpen for ufaglærte vikarer. 1. oktober ble det registrert 1 800 årsverk barneskolevikarer tilsatt for hele året. På toppen kommer et ukjent antall tilfeldige timevikarer. Tilfeldig innsats eller tidlig innsats?
I sitt alternative budsjett foreslår SV å kutte 500 millioner i støtte til videreutdanning for lærere og lempe på kompetansekravene. SV lufter problemstillingen om det er noen vits i at en lærer på 58 år bruker av budsjettmidlene for å utvikle seg. Ja hvorfor, vedkommende vil kunne pensjonere seg det åretdispensasjonen går ut. Dette leder over på neste problemstilling, debatten om rekruttering. Og pensjonistbølgen. Paradoksalt synker antall planlagte studieplasser for grunnskolelærer 1-7. Sett i forhold til generelt økt interesse for åstudere, velger en lavere andel å søke seg til grunnskolelærutdanning. SV vil nok trenge de 500 millionene til å øke rekrutteringen. Skjerpede inntakskrav har ikke gjort det lettere å fylle studieplassene. På toppen vil SV ha heldagsskole som vil kreve flere pedagoger! Brikker flyttes og etterlater tomme hull i tårnet.
Ved årsslutt skal budsjettene på plass. Mange rådmenn legger nå fram forslag til kutt. Til tross for mål om å ligge over landsgjennomsnittet på kvalitet og resultat, virker det om å være tevling om å ligge under gjennomsnittet når midlene skal bevilges. Rektorene i Tromsø måtte stille seg skulder ved skulder og protestere mot kutt for at politikerne skulle forstå konsekvensene. Forslaget ble reversert. Tromsørektorene kunne bruke media, kommunen har vedtatt at det skal være trygt å ytre seg på denne måten. Året har vist at det slett ikke er like greit i hele landet at svakhetene i skolen røpes til publikum. Noen rektorer har pålegg om å komme med positive saker. Jeg heier på skoleledere som tør å knekke noen egg. Svarer på spørsmål som ikke er blitt spurt. Til barns beste.
De nye kravene til et trygt, godt skolemiljø og skjerpet aktivitetsplikt harmonerer ikke med budsjettkutt. Relasjonen mellom elev og lærer blir ikke bedre av kutt i bemanningen. Rektorer som stadig må skjære ned driver innovasjon, ja, men er dette virkelig utviklingsarbeid som gagner Siri på sju år? Myndighetene har hårete mål mens de ansatte river seg i håret.
Vi står framfor en omfattende revisjon i skolen. Elevene skal forberedes på et samfunn vi fremdeles ikke kjenner. Fagene, verdiene og prinsippene for opplæringen skal fornyes. Hvordan skal vi lykkes? Profesjonen må være aktivt med i utviklingsarbeidet. Våre vurderinger må bli hørt. Vi lærere må ha et handlingsrom for å prøve ut nye metoder. Skolen må også tåle å feile, -det er ok å gjøre feil sier vi til elevene. Millimeterrangering og tellekanter kan medføre konformitet, man fokuserer på det som kan måles. Våger vi oss da utenfor sporet?
Har du stablet jengatårn, vet du at du må prøve deg fram, pirke på brikkene og kjenne hvem som kan løsne, det endrer seg ettersom tyngdepunktet flyttes. Slik er det også i skolen, de som står den nærmest kjenner børa best.