Debatt

Jeg trodde ikke på Tøyenløftet

Når ba Tøyenfolk om et Vitensenter? Jeg har vokst opp med klassekamerater som aldri har kunnet svømme, men et badeland skulle vi få? En skinnavtale, det var det jeg tenkte.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

15. mars skriver Dagsavisen om oppfølgingen av Tøyenløftet: Halvparten av tiltakene som ble foreslått er ikke gjennomført. Det er vanskelig å ikke kommentere det, og vanskelig at det ikke blir langt. Håper du leser likevel.

Da Tøyenløftet ble presentert for første gang, i 2013, tenkte jeg med meg selv at det var bullshit. Jeg trodde ikke på at det kom til å bli forandring. Nei, Tøyenfolk gikk ikke på museum hele tida, men Munchmuseet på Tøyen var et tegn om at også vi kunne være ha noe som var viktig og stort - noe man ville vise frem - for resten av byen og verden. Som det gikk an å være stolt av.

Selve Tøyenløftet inneholdt en rekke punkter ingen av oss noen gang hadde bedt om. På en måte er det trist at de tingene i denne artikkelen ikke har blitt gjennomført, men samtidig aner jeg ikke hvor halvparten av disse tingene kommer fra. Når ba Tøyenfolk om et Vitensenter? Jeg har vokst opp med klassekamerater som aldri har kunnet svømme, men et badeland skulle vi få? En skinnavtale, det var det jeg tenkte.

Og det fikk vi også bekrefta da det Høyrebyrådet ga oss Tøyen«løftet» med den ene hånda, og svære bydelskutt med den andre. Vi fikk kanskje 25 millioner i et løft, men nesten 21 millioner i kutt i bydelens vanlige budsjett. Hva er problematisk med det?

Jo, og dette er viktig: Områdeløftet skulle aldri løse alle problemene på Tøyen, selv om det har blitt solgt inn som det. Men det et ett sted man kan gjøre noe med mange av problemene, og det er i selve bydelsutvalget. Det er der vi kan få flere utekontakter, lengre åpningstider på fritidsklubbene og helsestasjonen for ungdom, styrke barnevernet og forbedre uteområdene. 
Og på grunn av de borgerliges kutt sto vi i Gamle Oslo og måtte velge om vi skulle KUTTE i barnevern, rus eller psykiatri. Hallo?! Noen ganger kjennes verden så absurd.

Vi fikk et løft til 25 millioner (årlig) og lovnader om et Vitensenter. Vi fikk kutt på 21 millioner og måtte nesten legge ned Jordal fritidsklubb, den eneste fritidsklubben som fantes i bydelen vår på den tida. (Og historien om hvordan vi redda den får vi ta en annen gang, men den innebar et ungdomskupp av et bystyremøte og en kveld jeg aldri glemmer.)

Arbeiderpartiet jobba for at Munchmuseet skulle bli på Tøyen. Og i tillegg prøvde vi å få til en indre øst-satsning mens Ap forstsatt satt i regjering. Men da løftet kom og skulle gjennomføres ble vi enige om å gjøre det beste ut av det. En som skal ha mye creds for det er BU-leder og Ap-politiker Line Steine Oma.

Line har fått utvida Tøyenløftet til å bli en større satsning som nå også skal inkludere arbeidsledighet og fattigdom som «innsatsprogrammer». Når Tøyenbefolkninga har snakket om boligutfordringer har hun tatt dem på ordet, satt i gang et svært prosjekt for boligsosial politikk, og nå vil hun inn i bystyret for å gjennomføre det.

Noen ting har vi fått til med områdeløftet: K1 har blitt til et skikkelig kult bygg for nærmiljøet. Og der har vi fått på plass en fritidsklubb for kidsa (K1 Klubben) og Central parkk1 for de som er eldre.

Og så er det en skikkelig fin ting områdeløftet har gitt oss: Verdens kuleste frivillighet og en skikkelig stolthet av å komme fra Tøyen. Jeg sier det så ofte jeg kan.

Men ingen av oss politikere kan ta æren for det som frivilligheten har fått til på Tøyen. Plutselig har vi verdens kuleste Sportsklubb, Tøyen Sportsklubb. Nabolaget har fått Tøyeninitiativet som tar tak og rister i oss hvis politikken ikke er bra nok. Tøyen 5-årsklubb samarbeider med foreldre for å få flere til å velge Tøyen skole. Sterling Sk stiller opp, og de samme gjør Jobbsøkerhjelpen, KIGO Kultur I Gamle Oslo, Tøyen Unlimited og Tøyen Torgforening. (Risky opplegg å nevne noen, lista burde vært tre ganger så lang!)

Og jeg er glad for at kultur-, idretts- og frivillighetsbyråd Rina Mariann Hansen fikser Tøyenbad med flerbrukshall, midlertidig hall rett ved og kunstgressbaner til unga våre. Og at vi årlig i bydelsutvalget gir over 1 million til frivilligheten fordi vi ser hva den får til.

Jeg har valgt lokalpolitikken de neste fire åra og har sagt ja til å stille som BU-lederkandidat for Arbeiderpartiet i Gamle Oslo. Det er fordi jeg tror at vi kan få til noe bra på Tøyen så lenge vi sjøl tar styringa. Vi er fortsatt veldig langt unna målet vi skal til:

At alle barn og unge på Tøyen skal ha de samme mulighetene til å bli akkurat det de drømmer om, uavhengig bakgrunn.

Hvis du har lest dette innlegget helt ned til slutten er jeg veldig takknemlig. Og da vil jeg gjerne høre hva du tenker. Jeg håper du tar kontakt hvis du har noe på hjertet. Hvis det blir mye å skrive så drikker jeg kaffe også.

Mer fra: Debatt