29-10-2017

Jeg har fortsatt liten tillit til forskning.no

Mitt klare råd er: Vær forsiktig med stoff fra forskning.no. Min egen erfaring gjør at jeg stiller spørsmål om nettstedet er en etterrettelig kunnskapskilde og om det ivaretar presseetiske hensyn på en god nok måte.

Det er ingen hemmelighet at jeg har vært skeptiske til forkning.no før, noe jeg allerede ga uttrykk for i 2007 gjennom kronikken “Forskning?NO!”.

Det har gått ti år siden jeg hadde min siste dyst med forskning.no, så jeg skulle gi dem en ny sjanse. Men nå angrer jeg på at jeg tok kontakt og lot meg intervjue av dem.

Jeg kjenner meg ikke igjen i sakenStatistikk skal gi bedre resultater fra klimamodellene”. Den har flere faktafeil og misvisende påstander.

Utgangspunktet var nemlig en artikkel som jeg hadde vært med å publisere i tidsskriftet Nature Climate Change, men saken ble noe helt annet enn hva jeg hadde forespeilet meg fra starten av.

Journalisten, Lene Johansen, ga meg riktignok anledning til korrekturlesning, men tok  ikke hensyn til mine innsigelser. Hvorfor gjorde hun ikke det?

Jeg er nemlig svært skeptisk til påstanden hennes om at oppvarmingen skal ha vært “mye mindre” og “gått mye saktere” enn det modellene har forutsagt. For oppdatert informasjon modell og observasjoner, se RealClimate.org.

Det er en gåte hvorfor hun skulle trekke inn den historiske oppvarmingen i omtalen til artikkelen, for den dreide seg ikke om det.

Allerede etter intervjuet, begynte jeg å få litt bange anelser. Det var nemlig pussig at hun også trakk Kjell Stordahl inn i saken, en gammel kjent "klimarealist". Det vitner om dårlig teft.

Stordahl hadde egentlig ingenting med saken å gjøre, og ut i fra uttalelsen hans, tror jeg ikke han skjønte hva artikkelen dreide seg om.

Men han har tidligere påstått at modellene ikke beskriver oppvarmingen. Er det hans utsagn Johansen baserte seg på? Påstander som er blitt tilbakevist. Jeg har påpekt flere ganger at har han vist grunnleggende misforståelser om klimaforskning (se f.eks “Har oppvarmingen stoppet?”).

Stordahl har også svært begrenset erfaring innen klimaforskning, og det lille han har publisert, er blitt grundig falsifisert.

I et arbeide han var med på, ble halvparten av dataene, som ikke passet konklusjonene, fjernet. I et annet, hadde trenden av CO2-utslipp i effekt blitt filtrert bort gjennom en spesiell metodebruk, før de så skulle lete etter spor av CO2 (som de selvfølgelig ikke fant fordi de hadde allerede fjernet CO2-trenden).

Denne falsifiseringen er dokumentert i vitenskapelige tidsskrifter som Theoretical and applied Climatology, og Global Planetary Change. Feilene er også forklart på bloggen RealClimate.org (“El Nino’s effect on CO2 causes confusion about CO2’s role for climate change” og “Curve-fitting and natural cycles: The best part”).

Kanskje var det at journalistens egen misoppfattelse som gjorde at hun ikke hørte på mine innsigelser? Hun har fartstid fra Competitive Enterprise Institute (CEI) i USA, ifølge Minervas (“Direkte fra Washington”).

Det CEI som har den tvilsomme æren for slagordet og propagandavideoen "They call it pollution, we call it life" (https://www.youtube.com/watch?v=R5D_WeWXioU).

Johansen har også skrevet et leserinnlegg i Aftenposten som viser at hun er preget av CEIs ideologi (“Grunnkurs i klimaskepsis”).

CEI er en propagandamaskin på lik linje som “Klimarealistene”.

Spørsmålet jeg sitter igjen med, er om faktafeilene i saken til Johansen er fra CEIs fartstid eller fra Stordahl. Hvis journalisten har en skjult agenda, oppfatter jeg det som dårlig presseskikk. Det skaper mistillit.


Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!