«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv» , skrev Arnulf Øverland i 1937. Det handler om medmenneskelighet, og er like gyldig i dag som den gang det ble skrevet.
Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre er begge stortingspolitikere og ledere for sine partier. Forrige uke sa de, sammen med deres respektive stortingsgrupper, nei til å utsette tvangsutsendelser av unger til Afghanistan. Flere andre opposisjonspartier på Stortinget stemte for en utsettelse. Senterpartiet og Arbeiderpartiets stortingsgrupper valgte å stole på Sylvi Listhaug og sikret henne og Høyre/Frp-regjeringen flertall for videre utsendelser. Listhaug frarådet i Stortinget sterkt å stoppe utsendelsene, men har i intervju fortalt at hun selv ikke tørr reise til Afghanistan.
Nordmenn har også søkt trygghet
Nordmenn har en lang tradisjon med å forlate landet vårt når man har følt det påkrevet. Og vi er blitt tatt godt imot når vi har reist ut. Utover på 1800-tallet og begynnelsen på 1900-tallet utvandret ca. 800.000 nordmenn til Amerika. Ikke først og fremst på grunn av krig, men i hovedsak på grunn av fattigdom. Under andre verdenskrig reiste mange nordmenn til Sverige. Ved krigens slutt befant nærmere 50.000 nordmenn seg i vårt naboland. Mine foreldre var to av dem. De som flyktet var redde for represalier fra okkupasjonsmakten. Nordmenn ble tatt godt imot i Sverige. Mange ble faktisk igjen også etter krigen. Her i Norge hjalp noen nordmenn tyskerne med å sende jøder og landsmenn til tyske konsentrasjonsleirer. Nesten ingen av dem overlevde. Vi etnisk norske har således en brokete fortid å se tilbake på.
Sang om solidaritet
Arbeiderbevegelsen i Norge oppstod som et resultat av fattigdom, undertrykkelse, dårlige arbeidsvilkår og lønn og mangel på allmenn stemmerett. Slagordene var frihet, likhet og brorskap. Som ung AUF-medlem og leder i Innflytternes Arbeiderungdomslag i Oslo på 1960 tallet sang vi «Opp alle jordens bundne treller» og andre arbeidersanger som ofte handlet om solidaritet. Arbeidersanger ble ofte benyttet på partimøter.
Et kaldere samfunn
Under stortingsvalgkampen nå i september ble det av mange utrykt frykt for at med Høyre og Frp fortsatt i regjering ville vi få et kaldere samfunn. Jeg skrev det selv i noen valgkommentarer i lokalavisa Glåmdalen. Det er dessverre i ferd med å skje. Håpet var for mange at en ny regjering av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ville snu utviklingen, men samfunnsklimaet blir stadig kaldere. Og det utrolige skjer, nå får Høyre og Frp også god hjelp av AP og Senterpartiet. Senterpartiet er svært så «høye og mørke på seg selv» etter et for dem godt valg. Arbeiderpartiet vet jeg ikke hva er. Uansett klarer de ikke å manne seg opp til å bedrive opposisjonspolitikk. De overlater til Sylvi Listhaug å definere landets asylpolitikk. Hun får fortsatt støtte av de to opposisjonspartiene til å sende unger til Kabul der de blir internflyktninger, mange av dem uten familie eller nettverk.
Et haleheng til Frp
Som Grete Fossum, tidligere stortingsrepresentant og medlem i Arbeiderpartiet i 40 år sa under TV debatten på NRK torsdag 9. november,
- Arbeiderpartiet har vært et haleheng til Sylvi Listhaug og Frp i asylpolitikken. Jeg kjenner ikke igjen partiet som tidligere ønsket å ta vare på de aller svakeste blant oss.
Slik behandler Gahr Støre, Slagsvold Vedum og våre myndigheter barn som har kommet til Norge. Mange har sittet på vent i flere år i påvente av å bli 18 år slik at Sylvi Listhaug kan sende dem ut. Dette er en svært kynisk måte å behandle barn på og bedrive politikk, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet har støttet det hele veien. Disse barna skal altså lide fordi Sylvi Listhaug og regjeringen med støtte av Senterpartiet og AP er redd for at det skal føre til at det kommer flere mindreårige dersom de får bli. Dette er kynisme og det motsatte av solidaritet. Disse barna er helt forsvarsløse. De rømmer ut av landet av frykt for å bli sendt til Afghanistan.
På gata i Paris
VG fant noen, de lever på gata i Paris. De barna som er igjen i norske asylmottak lider av angst, frykt, har psykiske problemer og man frykter flere kan begå selvmord. Deres verger er fortvilet på vegne av barna. Lokal-lag, fylkeslag, enkeltpersoner og tidligere statsråder i Arbeiderpartiet protesterer. AUF protesterer. En rekke menneskerettighetsorganisasjoner med Amnesty i spissen protesterer. Men du Jonas Gahr Støre og resten av Arbeiderpartiets stortingsgruppe velger å lytte mer til Sylvi Listhaug enn på deres egne.
Jeg vet ikke om du har sunget «Så samles vi på valen» og andre arbeidersanger om solidaritet noen gang, men nå er mange i opprør over mangelen på nettopp solidaritet fra sitt eget parti.
De fleste 18-åringer går på skole
Vi er i ferd med å få et kaldere samfunn der omsorgen for de aller svakeste forvitrer. I et Norge som ikke ønsker å ta vare på de som har kommet til oss slik nordmenn ble tatt i mot når vi trengte det. De ca. 200 ungene som dere nå ønsker å sende til Kabul vil i verste fall risikere livet i en by ingen nordmenn ville sendt sine egne barn til. Og dette er barn. De fleste etnisk norske 18-åringer går fortsatt på skole og bor hjemme hos mor og far. Jeg håper du Jonas Gahr Støre og du Trygve Slagsvold Vedum får problemer med nattesøvnen fremover. Det er ikke noe hyggelig ønske, men deres nattesøvn er i så fall et lite problem sammenlignet med de problemene dere påfører 200 barn. Dersom det skulle skje noe med tilbakesendte barn er dere medskyldige. Da nytter det ikke med unnskyldninger og tåkeprat. Dere vet hva dere gjør. Arnulf Øverlands ord er dessverre like aktuelle i dag.