Debatt

Jeg blir oppriktig bekymret

Til styreleder i KS: Som mor til to skolelever som har blitt løftet og hjulpet fram av fantastiske lærere er det med stor undring jeg leser dine betraktninger rundt det såkalte opprøret blant lærere.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Åpent brev til styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen,

Som mor til to skolelever og som leser av Dagsavisen, vil jeg knytte noen kommentarer til ditt debattinnlegg i nevnte avis onsdag. Der skriver du om Utdanningsforbundets undersøkelse som blant annet spør hvorvidt medlemmenes deres mener ulike pålegg fra skolepolitikere- og ledere hindrer dem i å utføre arbeidet til beste for elevene.

Når du i teksten din skal mene noe om undersøkelsen, er det med utgangspunkt i at svarprosenten på 26 prosent av 3200 spurte svekker resultatene. Så vidt jeg kan skjønne ser du dermed bort fra at dette regnes som en normal svarprosent og at man med en rimelig sikkerhet kan bruke svarene som representative for det man kaller populasjonen, det vil si den gruppen som utgjør alle de som har fått undersøkelsen tilsendt. Dette er elementær statistikk-kunnskap, og pinsippet finnes enkelt forklart på den første lenken som dukker opp i mitt google-søk på «representativitet og svarprosent». Jeg må også få lov til å informere om at disse prinsippene for vurdering av resultater og svarprosent selvfølgelig også er gjengitt i KS' egen faglitteratur, og at veilederen «God prosess» fra 2012 gjengir en tabell som på en veldig pedagogisk og lettfattelig måte, på side ni, viser hvordan man regner ut feilmargin.

Du avslører ren kunnskapsløshet når du skriver at «28 prosent av de 23 prosentene som svarte ja mener altså at «pålegg fra lokale skolemyndigheter/politikere som strider mot lærernes profesjonelle vurderinger» «i stor grad» har gått ut over det undervisningsopplegget de mener er best for elevene.» Videre leser jeg at du håper ikke «matematikkunnskapen fra grunnskolen svikter» deg, før du gjør et poeng av at dette utgjør 6,44 prosent av de som svarte på undersøkelsen. Det er nesten ikke til å tro at styrelederen i KS får seg til å komme med et resonnement av denne typen. Det er ikke matematikken fra grunnskolen som svikter, det er essensiell kunnskap om statistikk som ikke har blitt med videre fra grunnskolen. Jeg vet ikke hva lærerne gjorde i stedet for å lære dere om feilmarginer i kvalitativ forskning, men det kan ha vært forstyrrende pålegg fra ledere den gangen også. Hvem vet.

En annen stor svakhet ved innlegget er sammenblandingen av Utdanningsforbundets undersøkelse og Dagsavisens journalistikk i skolesaken. Teksten starter med framføringen av en mistanke om at Dagsavisen kjører en kampanje på vegne av Utdanningsforbundet. Det vil si at du mener Dagsavisen og Utdanningsforbundet har gått sammen om å lage journalistikk med én spesiell type vinkling. Det er en sterk anklage mot to seriøse aktører i det norske samfunnet, på hvert sitt felt. Argumentasjonen for at dette skulle stemme er ikke å finne noe sted i teksten.

Men det er eksempelet på åpenbar kunnskapsbrist på statistikkområdet, svart på hvitt i en avis med nasjonal dekning, fra selveste arbeidsgiversiden i norsk skole, som er mest bekymringsverdig. At det kommer fra Norges største arbeidsgiverorganisasjon er ikke bare flaut, det er urovekkende.

Som leser og mor til to skolelever som har blitt løftet og hjulpet fram av fantastiske lærere siden de troppet opp i skolegården med altfor stor ryggsekk første skoledag, er det med stor undring jeg leser dette. Det er rett og slett rart at denne teksten, med de åpenbare manglene på riktig tolkning av statistisk materiale, har kommet på trykk i Dagsavisen og ikke er stanset av kommunikasjonsrådgivere eller kolleger i KS.

I tillegg framstår teksten unødvendig respektløs i tonen. Den uttrykker, mellom linjene, en holdning til Utdanningsforbundet og forbundets medlemmer som ikke er en arbeidsgiverorgansiasjon verdig. Det i seg selv skaper en bekymring hos meg for om samarbeidet mellom partene i arbeidslivet i skolen er godt. Det igjen gjør at jeg blir alvorlig bekymret for våre barns læreres arbeidsvilkår. Og i neste omgang våre barns læringsmiljø.

Jeg har heller ikke svaret på hvorvidt det faktisk eksisterer et opprør blant lærere i norsk skole, jeg har bare kvalitative opplysninger fra lærere som forteller om det viktige arbeidet sitt på foreldremøter og foreldresamtaler. Men før KS ytrer mer om Utdanningsforbundets undersøkelse og et mulig opprør blant lærere, anbefaler jeg dere å bruke KS’ egne læringsressurser for tolking av statistikk og kvalitative undersøkelser.

Mer fra: Debatt