Det norske U21-landslaget spiller playoff i oktober for å kvalifisere seg til EM-sluttspillet i Israel i 2013. Dette er den politiske, kulturelle og etiske siden av saken. Slik sett kan dette unge landslaget her bli en liten brikke i et sentralt maktspill i Midt-Østen.
UEFAs (Det europeiske fotballforbundet) utøvende komité bestemte 27.01.2011 at Det israelske fotballforbundet (IFA) skal arrangere finalespillet i U-21 i 2013. En uke seinere skal Ori Shilo fra IFA ha uttalt: «Vi gløder i dag av begeistring når vi står her og opplever dette som en drøm for oss». IFA følger opp «Brand Israel-kampanjen», som skal sørge for at merkevaren Israel assosieres med fotball, kultur og vitenskap, ikke med kolonisering og overgrep mot palestinerne. Det som kan oppleves som en drøm for IFA, er et slag i ansiktet mot palestinsk fotball.
Jeg anklager IFA for å bryte artikkel 9. i UEFAs statutter fra 2012 utgaven: En medlemsorganisasjon kan (may in particular) spesielt bli ekskludert hvis en stats autoriteter blander seg inn i affærer på en slik måte at den «ikke lenger kan betraktes som fullt ansvarlig for organiseringen av fotballrelaterte saker på sitt territorium.»
All biltrafikk mellom Gaza og Vestbredden går igjennom Israel. IFA lar israelske sikkerhetsstyrker fengsle palestinske fotballspillere uten lov og dom når de skal trene eller konkurrere på Gaza, Vestbredden eller i utlandet. Etter mye press måtte de slippe Mamould Sarsak, som sultestreiket i 93 dager, fri, men fire palestinske fotballspillere sitter fortsatt fengslet i Israel uten lov og dom. Disse er OL-troppens keeper, Omar Abu Rois og spiller Mohammed Nimr fra Ramalla siden mai i år, samt Mamdooh Abu Rabee fra Alfawar på Vestbredden siden 2011 og den 15 år gamle keeperen fra Alfawar på Vestbredden, Mr. Abdallah l-Hassnat. Alder er ingen hindring for å oppnå viktige mål for israelsk politikere og sikkerhetsstyrker. Fotball er som vi vet en populær global idrett. Israelske politikere hindrer i praksis palestinerne i å skape en bærekraftig stat. Derfor er det strategisk å ødelegge utviklingen av en idrett som vanlige folk kan ha glede av både å drive med og å se på. I mitt fotballprosjekt på Gaza opplever enkelte at nettopp fotballen gir dem et frirom fra bombing, krig og arbeidsløshet.
Min anklage dreier seg videre om brudd på FIFAs statutter, slik de er beskrevet på FIFA.com 08.05.2009:»Å bidra til å utbre fotballen kontinuerlig og å forbedre den globalt». Sarsak fortalte meg i en telefonsamtale rett etter at han ble sluppet fri at Israel dreper palestinsk fotball. Det er planlagt og ikke tilfeldig. I mine intervjuer med ledere og trenere på Gaza fikk jeg høre at FIFAs trenerteam ønsker å reise til Gaza for å skolere trenere og ledere der, men de stoppes av israelske politikere. Når det palestinske landslaget aldri har kvalifisert seg til VM eller OL er det dessverre først og fremst Israel som hindrer dem.
Jeg anklager IFA til slutt for å bryte UEFAs Bestemmelser (regulations) for nettopp U-21 mesterskap for 211-2013, Annex III: Respekt Fair Play bestemmelser, p. 1: «Fair play er en del av kampanjen om respekt. Fair play handlinger er essensielt for en suksessfull støtte og utvikling av og involvering i idrett.» Fair play er også ifølge Norges Fotballforbunds Fair Play konsept en av idrettens grunnverdier om likeverd, aksept og inkludering.
UEFA-president Michel Platini advarte Israel i 2010 slik: «Israel må velge mellom å la en palestinsk idrett leve og utvikle seg, eller finne seg i å ta konsekvensene av handlingene sine.» Er dette bare nok en papiradvarsel vi har så mange av, eller tør de bruke sine egne lover og regler? Paragraf 15 fra «Standing Orders» fra kongressen i Doha fra 19.10.2003 handler om eksklusjon. Kongressen kan ekskludere et medlem «hvis (b.) det på en seriøs måte bryter statuttene, reguleringene, bestemmelsene eller FIFAs Etikk Kode». Det har IFA så absolutt gjort. Skal UEFA, FIFA og dets fotballforbund bare lage papirvedtak, eller når skal de tørre å følge dem?