Det er mange meninger om Osloskolen. Dette er naturlig og positivt fordi vi spiller en stor rolle i livene til veldig mange barn og ungdom. Vi opplever imidlertid at debatten savner perspektiver fra oss som er ledere i Osloskolen. Derfor mener vi det er viktig å komme med noen betraktninger fra innsiden.
En skoleleder i Oslo opplever en kompleks og sammensatt arbeidshverdag. Utfordringene kan variere både mellom skoler i samme område, og mellom skoler i forskjellige deler av byen. Til felles har vi et stort ansvar for at våre elever skal ha et faglig og sosialt utbytte av å være elever i våre skoler. La oss si det først som sist; vi benytter ikke en instrumentalistisk tilnærming til et så komplekst oppdrag. Til det er samfunnsoppdraget for alvorlig.
En god skole kjennetegnes av et personale som drar i samme retning, og som kollektivt arbeider for elevenes beste. Dette innebærer at vi som skoleledere må være tydelige på forventningene om hvordan profesjonsfellesskapet skal arbeide, og hvilken retning kollektivet skal ha. Vi prioriterer å ha en åpen og tillitsskapende dialog med hver enkelt lærer, på samme måte som vi forventer at lærerne skal se hver enkelt elev. Det er skoleledernes oppgave å være tett på hver enkelt, å utfordre og forvente, men også lytte og støtte, slik at tillit og fortrolighet oppnås. Tillit er ikke å sende en lærer alene inn i et klasserom og lukke døra. Tillit er å ta et felles ansvar for faglig og sosial utvikling, og for de resultatene som oppnås.
Fundamentet for gode læringsresultater og et godt læringsmiljø er et godt arbeidsmiljø. En skoleleders rolle er derfor ikke bare å legge til rette for faglig samarbeid og kollektive rutiner, men også å skape en kultur der medarbeiderne trives, får mulighet til å utvikle seg profesjonelt og der en opplever medeierskap i skolens prestasjoner.
Mål- og resultatstyring omtales ofte som måten Osloskolen utøver ledergjerningen på. Men fremstillingen som formidles, er langt fra den praksisen vi kjenner igjen fra skolehverdagen. For eksempel praktiserer flere skoler i Oslo karakterfri underveisvurdering. Dette er i seg selv en sterk kontrast til en overdreven tro på målstyring i hverdagen. Gode tilbakemeldinger fra elever og foresatte i trivselsundersøkelser bekrefter at vi har fokus på mer enn tallmessig utvikling.
Ja, i Osloskolen har vi mål. Ja, vi arbeider systematisk for at elevene skal få bedre resultater. Men for oss handler styring om kvalitetssikring; å innføre sjekkpunkter slik at vi får kunnskap om at det vi gjør virker, og at vi kan justere kursen dersom innsatsen ikke har effekt. Vi kan ikke havne i den situasjonen at en elev kan gå gjennom hele grunnskolen uten å lære seg å skrive og regne og lese. Ved å opprette gode sjekkpunkter kan skolen sette i gang spesifikke tiltak slik at eleven får hjelp tidligst mulig.
Bildet av Osloskolen må nyanseres. Vi som skoleledere er opptatt av å styre på en samlende måte som er i tråd med politiske retningslinjer, men også etter elevenes behov, og det kallet som en gang trakk oss til læreryrket. Det er dette kallet, og det å få være tett på tusenvis av talentfulle og engasjerte lærere og elever, som gjør at oppgaven vår er så spennende og kompleks. En fremstilling av oss som fjernstyrte tinnsoldater stemmer rett og slett ikke med virkeligheten.