TEGNING: SIRI DOKKEN

TEGNING: SIRI DOKKEN

Vis bildetekst
Foto:

Ja, la oss snakke om Sverige

Søndag går svenskene til stemmeurnene. I verdens beste land.

«Få länder har kunnat omfatta framstegstanken med en sådan glad, komplikationslös iver som Sverige».
Peter Englund

 

Med tung hip hop, kulehull og en sjokkert, hvit pappa viste NRK fram Malmö, byen som visstnok best illustrerer alt som er galt med Sverige med gjengkriminalitet og en integrering som har spilt fallitt. Hva er det som har gått galt med Malmö? spurte nyhetsankeret.

Men det er noe som ikke stemmer med alle bildene som vi i mediene i disse dager prøver å tegne av Sverige. Og som svenskene aller mest tegner selv. En selvpiskende historie om nederlag som deres egne medier er så glad i å fortelle. For Sverige er jo ett av verdens aller best land. Kanskje det aller beste. Likevel sitter man med et inntrykk av at vårt naboland, som er så likt vårt eget, er på sammenbruddets rand. Hvorfor er det sånn?

Les også: Dette kan skje etter valget i Sverige (DA+)

I alle kåringer som gjøres av verdens beste land å bo i, figurerer Sverige i toppen. FNs Human Development Report som tar utgangspunkt i forventet levealder, utdanning, likestilling og økonomi, er Sverige på 14. plass. Av 200 land. På FNs årlige World Happiness Report er svenskene nummer ni. En rapport fra Redd Barna fra 2017 hevder at Sverige er verdens fjerde beste land for barn. Fra anerkjente US News & World Report fra 2018 heter det at Sverige er nest beste land i verden for kvinner.

FN-tall danner også basis for The Good Country Index som rangerer verdens land etter bidrag til menneskeheten gjennom blant annet kultur, fred, miljø og forskning. I 2015 lå Sverige på topp. Landet er også det landet i verden som bidrar relativt mest til bistand, ifølge OECD, som omfatter verdens 36 mest velfungerende land. Samme organisasjon mener Sverige er fjerde beste land å bo når alle elleve levekårsindikatorer tas hensyn til. Bak Norge, Danmark og Australia. Ja, Sverige er et av tidenes mest velfungerende samfunn.

Kanskje scoret de enda bedre før. Men man skulle jo tro det var godt å være menneske i Sverige, og at dette burde være et enkelt budskap å få fram i den politiske debatten. Men hva med økonomien, for økonomien trumfer jo alt? Jo, svensk næringsliv går så det suser. Arbeidsledigheten er godt under snittet i EU, til tross for brottsjøer med innvandrere, og på vei ned. Sverige har færrest langtidsledige i EU. Ungdomsledigheten er på vei ned, og på det laveste nivået på 13 år (2017). Statsgjelda er godt under det den var. Det er overskudd i statens budsjetter, selv uten oljepenger, og landet har en positiv handelsbalanse.

Den mye omtalte svenske synden, da, den skremmende svenske kriminalstatistikken? Det totale bildet for all anmeldt kriminalitet i Sverige viser et oppsiktsvekkende stabilt nivå målt i politianmeldelser per innbygger de siste ti årene. Antall anmeldte lovbrudd per 100.000 innbyggere var i 2008 14.945, mens det i 2017 var 15.062. Tilbake i 1990 var tallet 14.240.

Les også: Trøbbel for SD på oppløpssiden

Nivået er høyere enn i Norge, men det har det alltid vært. De siste tre årene er det registrert en nedgang i voldsanmeldelser. Fjoråret var på samme nivå som i 2008. Anmeldelser av tyverier er også på vei ned, og er nært halvert i løpet av en 20-årsperiode. Antallet fengslede er tredje lavest i OECD. Det har ikke vært noen krimeksplosjon i Sverige.

Men antall drap må jo ha eksplodert, for mediene pumper jo ut meldinger daglig? Fra 1980 til 2000 var det i snitt 111 drap hvert år, med en betydelig mindre befolkning enn nå, med «rekord» i 1989 med 129 drepte. De siste tre årene har riktignok brutt med en positiv utvikling, og har krevd 112, 106 og 113 liv. Det kan virke skremmende, men mordraten per innbygger er fortsatt under det som var vanlig i Sverige gjennom 70-, 80- og 1990-tallet. Og på et helt normalt nivå målt mot andre land i OECD-området.

Ja, Sverige har utfordringer. 75 prosent av drapene skjer i Stockholm, Malmö og Göteborg. Et 130-tall skal være drept i interne oppgjør siden 2011 knyttet til gjeng- og organisert kriminalitet. For svensker flest har dette liten betydning. Men frykt trumfer alt. All rasjonalitet. All statistikk. Alle lykkebarometre. Og frykten får daglig næring. For leser man svenske aviser, særlig de to dominerende tabloidavisene Aftonbladet og Expressen, ser man raskt en påtakelig fascinasjon for krim. Stoffet er overrepresentert. Sverige er også landet som ga oss den moderne krimlitteraturen. Og det er landet der den desidert største kjendisen – forfatter G.W. Persson – er en kriminolog. Jeg har ikke svaret, men noe trekker svenskene mot mørket. Mot bruddet på den naturgitte, svenske orden.

Kanskje har en av landets viktigste intellektuelle svaret, den tidligere Svenska akademi-lederen Peter Englund. I hans essay «Den svenska historelösheten» fra 1999 skriver han om en typisk svensk eksepsjonalisme, om to verdenskriger de ikke deltok i, en jævelskap de ikke ble offer for. «Sverige har funnit en alldeles egen kungsväg till lyckan och välståndet, helt vid sidan av världshistoriens alla svarta obegripligheter», skriver han. Denne historien, eller nettopp mangel på historie, har skapt en særegen nasjonal mentalitet, en slags naivitet der det evige framskrittet har vært regelen.

Heller ikke masseinnvandring var et problem på tvers av det politiske spekteret. «För det ordnar sig, det gör det alltid, jo, det löser sig, så brukar allt bli», som det heter i sangen. Men når det svenske industrieventyret tapte fart på 2000-tallet, med både Saab og Volvo i knestående, ble det et nasjonalt traume. Sverige møtte motstand. Den svenske bobla brast. Og blant restene av et knust selvbilde kunne Sverigedemokraterna spille rått på frykt og misnøye, sause det hele sammen med innvandring, peke på flyktninger som Slangen i det svenske paradiset, og få god hjelp av en krimfiksert offentlighet. Svenskene hoppet ned i tidligere ubenyttede skyttergraver.

Søndag kan svenskene begå en brøler. Basert på en løgn.

Les også: Kommentar: Ufred ved grensen


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!