Ja, jeg vet at Kina finnes og nei, jeg tror ikke at jeg alene kan redde verden

Hva er poenget med at du tar færre flyturer i året, minker kjøttforbruket i familien din eller bruker gjenbruksnett i butikken, all den tid det konstant ligger et tett teppe av fly over USA og miljøverstingen og verdens mest folkerike land Kina finnes? Man trenger vel ikke å være matematiker eller kjemiker for å forstå av CO2-kalkulatoren at den direkte effekten av ett enkeltindivids innsats alene bare blir et lite spytt i det store verdenshavet? Jo, poenget er at vi som enkeltmennesker også må ta vår del av ansvaret for framtida. Vi må endre atferden vår nå, for den er ikke bærekraftig.

På nettsamfunn som Facebook og andre sosiale medier ser jeg likevel en økende trend på deling av bilder og tekster med nettopp budskap i retning dette. «Hvem tror de at de er, de små stakkarene som mener de kan redde verden ved å kvitte seg med dieselbilen sin?». Denne argumentasjonen legger til grunn at mennesker som tar miljøvennlige valg på individnivå mangler evnen til logisk tenking, kunnskap om verden og grunnleggende matematikk.

Magasinet Nature siterer et brev, som ikke kunne hatt et tydeligere budskap til verden:

Det er fortsatt så vidt mulig å unngå farlige og irreversible skader på kloden, men det vil kreve en historisk innsats og samordning fra nasjoner, bedrifter, forskere og «mannen i gata» de neste tre årene.

Brevet var blant annet signert av Christina Figueres, tidligere klimasjef i FN, og faktumet nå er at verdenssamfunnet så langt ikke har klart å gjøre nok for å nå målet til «Mission 2020» om å redusere verdens klimagassutslipp.

Og «mannen i gata», det er deg og meg, det. Det er faktisk ikke slik at de som gjør en innsats i egne liv, tar færre flyturer i året og får ned plastforbruket i egen husholdning, går rundt og tror at vår innsats alene skal redde denne kloden. Vi er ikke mindre intelligente enn gjennomsnittet eller mindre opplyst om verdenssamfunnet, antall innbyggere og antall verdensmakter som ikke følger klimamålene.  Det er ikke slik at alle dere som hviler på puta «fordi det ikke nytter å gjøre noe når Kina … [fyll inn hva du vil]», har skjønt noe som «vi andre» ikke har skjønt. Snarere tvert imot. Det er nettopp det kunnskapsgrunnlaget valgene mange av oss tar hviler på. Jeg velger å gjøre det jeg har makt til å gjøre når verdens klimasituasjon er slik den er, så må vi jobbe for å nå målene på systemnivå parallelt. Ja, de største skadene skjer på systemnivå og de største forskjellene må gjøres der. Det vet vi alle.

Så hvorfor velger jeg å redusere antall flyreiser i året? Hvorfor har jeg begynt å kjøpe fastshampo i stedet for shampo i plastflasker? Ikke fordi jeg ikke har klart å resonnere meg fram til at jeg er en av 7,5 milliarder mennesker på denne planeten. Det er fordi jeg vil knytte min identitet til en av de som faktisk gjorde noe for å unngå farlige og irreversible skader på kloden. Jeg vil være kvinnen i gata, som gjorde noe. Jeg vil fortelle barna mine at jeg faktisk prøvde. Det er også fordi jeg vet at jeg indirekte kan gjøre en forskjell. De endringene man kan gjøre som enkeltperson er så små inngrep i egne liv, men dersom vi er mange nok som engasjerer oss kan vi sammen gjøre en enorm forskjell. Man trenger ikke å bli hippie for å redde jorda litt, det er en utdatert holdning. Man kan faktisk leve et helt vanlig liv.

Så til deg, som kaster deg på bølgen av selvrettferdighet fordi du mener at det ikke nytter for mannen og kvinnen i gata å gjøre noe. Neste gang du føler deg litt smartere enn en person med gjenbruksposer, så skal du ikke være altfor rask med å plassere vedkommende i båsen over mennesker som ikke skjønner hvor små de er, eller hvor lite Norge er i verdenssammenheng. Det kreves faktisk stor analytisk evne og kompleks tenking for å trekke den slutningen at det jeg gjør alene, kan skape en bevegelse, spre en kultur, endre et lovverk, som igjen kan endre måten vi mennesker tenker og handler på. Tenk bare på Rosa Parks, den amerikanske syersken - etter hvert verdenskjent som menneskerettighetsaktivtisten - som valgte ikke å reise seg på bussen den desemberdagen i 1955. Hvis hun hadde tenkt: Det spiller ingen rolle hva jeg gjør når alle andre spretter opp fra setene sine når den hvite mannen entrer bussen. Rosa ble sittende og i dag er virkeligheten annerledes når det gjelder apartheid. Tenk om vi, om noen år, kan si det samme om verdens klimautslipp.

«Huset vårt brenner», sa 16 år gamle Greta Thunberg under World Economic Forum i Davos forrige måned, og oppfordret verdens toppledere til å reagere raskt for å redde kloden. Trenden på sosiale medier, og ellers i samfunnet som oppfordrer til det motsatte er skremmende, det er en falsk og farlig hvilepute. Dersom alle tenker på den måten så vil vi garantert mislykkes. Så jeg spør deg, som har et så sterkt behov for å undergrave effekten av det enkeltmennesket kan bidra med, hvorfor vil du at så mange som mulig skal lese ditt budskap, hvorfor ønsker du at flere skal ta ditt opium og sove når huset vårt brenner?


Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!