Debatt

Israel og moralsk balansegang

Kritikere av Israels overgrep mot palestinere blir ofte urettmessig beskyldt for antisemittisme. Samtidig er antisemittisme et økende problem i deler av Europa og USA.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Bildene fra Gaza viser grove overgrep. Fra mars til mai arrangeres det protester mot Israels vedvarende blokade av det palestinske området, som beskrives av aktivister som et åpent fengsel. Til sammen er nå over 30 palestinere drept, hundrevis såret. Israelske skarpskyttere sikter på og treffer ubevæpnede palestinere: noen mens de ber, andre mens de løper unna.

For et par uker siden ble en journalist med tydelig markert «presse»tegn skutt og drept. Israelske myndigheter hevder at det er snakk om Hamas-tilknyttede terrorister, og avviser krav fra FNs generalsekretær og EU om uavhengig gransking. Israels forsvarsminister uttalte 8. april at «det ikke finnes uskyldige mennesker på Gazastripen». Kritikk fra blant annet FNs tidligere generalsekretær Ban Ki-moon om at Israel bedriver kollektiv avstraffelse preller av.

I et intervju med Dagsavisen forrige måned, uttalte Israels ambassadør til Norge at nordmenn er «etterkommere av Quisling». Reaksjonen kom i en Facebook-utveksling med en aktivist som etterspurte svar på overgrepene mot palestinere. Slike reaksjoner har blitt stadig mer vanlig fra israelsk hold: kritikk blir kategorisk avvist, og kritikere stigmatisert som antisemitter og/eller fiender av Israel.

Det er en grov hersketeknikk. Antisemittisme er definert som å ha fiendtlige holdninger mot jøder fordi de er jøder. Det må gå an å kritisere systematiske menneskerettighetsbrudd uten å bli avvist som antisemitt. Den høyreorienterte Likud-regjeringen under Benjamin Netanyahu blir stadig mer ytterliggående i sin politikk. Kritikk av Netanyahu er kritikk av Israel, og kritikk av Israel er antisemittisme.

Netanyahus høyreorienterte regjering er en del av en internasjonal høyrebølge. Fellesnevneren for bevegelsene er negative holdninger mot liberale eliter, og muslimer. I Ungarn har George Soros – ungarskfødt jødisk-amerikansk filantrop, som gjennom sitt Open Society Foundation har støttet sivilsamfunn verden rundt – blitt den store, nasjonale fienden. Myndighetene hevder selv at retorikken ikke er antisemittisk, men spiller samtidig på kjente antisemittiske karikaturer.

Hovedanklagen er at Soros ønsker å omplassere en million flyktninger i Europa hvert år. Forrige uke besluttet stiftelsen hans i Ungarn at de måtte stenge på grunn av fiendtlig klima. Overraskende nok har Netanyahus regjering bidratt til samme retorikk rettet mot George Soros. I forbindelse med demonstrasjoner mot deportering av afrikanske asylsøkere fra Israel, anklaget Netanyahu Soros for å stå bak. Sønnen til Netanyahu tvitret i fjor en karikaturtegning av Soros som hadde tydelige antisemittiske trekk. Tidligere Ku Klux Klan-leder David Duke i USA delte bildet videre.

Soros var for øvrig også avbildet i en av Trumps kampanjevideoer, som bilde på hvordan den globale eliten tar over. Etnonasjonalismen til den israelske regjeringen gir merkelige internasjonale interessesammentreff.

USA fortsetter å beskytte Israel i FNs sikkerhetsråd. I forbindelse med demonstrasjonene i Gaza la USA ned to vetoer mot resolusjoner som understreket palestinernes rett til å demonstrere fredelig, og behovet for å etterforske volden som brøt ut. Flyttingen av ambassaden til Jerusalem viser at den nåværende administrasjonen er villige til å gå lenger enn de foregående. President Trump mener at anerkjennelsen har «fjernet Jerusalem fra forhandlingsbordet», og at det nå vil bli enklere å forhandle om fred. Slik ser ikke palestinerne det.

Samtidig er økende antisemittisme et reelt problem i deler av Europa og USA. Forrige måned ble en eldre jødisk kvinne i Paris brutalt drept, i det politiet mener er en tydelig antisemittisk handling. Det franske innenriksministeriet melder at antisemittiske voldshandlinger økte med 22 prosent i 2017. Den europeiske jødiske kongressen meldte nettopp at antisemittismen er på sitt verste siden 2. verdenskrig.

I år er det 70 år siden staten Israel ble etablert. Samtidig viser en fersk studie av Claims Conference i USA at 41 prosent av amerikanere, og 66 prosent av de mellom 18 og 34, ikke kan si hva Auschwitz var. 41 prosent mellom 18 og 34 år tror at mindre enn 2 millioner jøder ble drept – en tredjedel av hva som var tilfellet. I fjor økte antisemittiske hendelser i USA med 57 prosent.

De antisemittiske holdningene finnes blant annet hos ytre høyre, hos ytre venstre og hos europeiske muslimer. Det britiske arbeiderpartiet er nå i gang med en oppvask, etter en rekke hendelser knyttet til lederen Jeremy Corbyn. Deler av kontroversen knytter seg til at han forsvarte et veggmaleri som var tydelig antisemittisk. Kombinasjonen av historieløshet hos mange og økt antisemittisme er et samfunnsproblem. I Norge melder derimot HL-senteret en nedgang i negative holdninger mot jøder, men økning i muslimhat. Jøder selv opplever likevel antisemittisme som et økende problem.

Reell antisemittisme må likevel ikke brukes som unnskyldning for å hevde at all kritikk av Israel bunner i antisemittisme eller hat mot Israel. Det bør være åpenbart at en både må kunne kritisere grove menneskerettighetsbrudd overfor en hel befolkning og antisemittisme. Vestbredden og Øst-Jerusalem er okkupert ulovlig i henhold til FN-resolusjoner. FNs generalsekretær António Guterres har sagt at situasjonen på Gazastripen er en av de verste humanitære krisene han har sett. De siste ukene har israelske soldater skutt og drept ubevæpnede demonstranter i Gaza. Når det gjelder kritikk av overgrep mot palestinere, er det trolig noen som kommer til å ha stått på feil side av historien.

Mer fra: Debatt