OL i Sotsji. "IOC kommer til å slå hardt ned på alt som lukter politikk" forklarer Gerhard Heiberg til Dagbladet 13. august og advarer utøvere som måtte vurdere regnbuesymboler: "Glem det!". I TV2 27. august advarte han mot «demonstrasjoner». Men det er ikke en "demonstrasjon" å være seg selv. Like lite som det er "politikk" å være mann eller kvinne, svart eller hvit, er det politikk å være heterofil eller homofil, lesbisk, bifil eller transperson (LHBT). I nye "propagandalover" har Russland har gjort legitime politiske ytringer straffbare. Lovene knebler aktivister og hindrer et offentlig ordskifte. Men de går mye, mye lenger: De gjør det straffbart å ytre offentlig at mennesker er likeverdige, eller å slå fast faktum: Det finnes homofile i Russland. Loven er så vagt formulert at det kan være straffbart å holde sin kjæreste i hånden eller snakke om sin familie. Et regnbueflagg i hånda eller på balkongen, er utvilsomt grunnlag for arrestasjon. Og i går kom lovforslaget som vil frata homofile foreldreretten til egne barn. Det er en heksejakt.
Forby regnbuen? Regnbuen – det internasjonale symbolet for LHBT – rammes av loven. Med galgenhumor spøker enkelte med at det neste blir et forbud mot naturens egne regnbuer. Det er også "propaganda" om en lærer uttrykker seg positivt om foreldre av samme kjønn. En gift mann ble i St. Petersburg arrestert for å ha holdt en plakat med teksten "Min lesbiske venninne og hennes partner har et forhold som er likeverdig med det jeg har med min kone". Amnesty International har måttet innføre 18-årsgrense på sine hjemmesider. Å påpeke at alle har grunnleggende menneskerettigheter, kan være straffbart. Utenlandsk media har det siste året rapportert om utbredt vold mot LHBT i Russland. Framfor å møte dette med tiltak som kan dempe konflikt og øke respekt for mangfold, vedtar russiske politikere stadig nye lover som legitimerer trakassering og skaper et klima av frykt.
Ikke utøvernes ansvar. Folks identitet er ikke "politikk". Ansvaret for å protestere er ikke utøvernes. Om de bruker regnbuesymboler eller ikke, er en avsporing av debatten. Et viktigere spørsmål er hva IOC og Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) gjør med Russlands menneskerettighetsbrudd. Hvordan bruker IOC sin tyngde til å kreve respekt for alle slags mennesker, ikke bare mens lekene pågår, men hele tiden? Hva gjør NIF - som har "idrettsglede for alle" som motto - for å ta opp saken internasjonalt? Hvordan protesterer norske idrettspolitikere? Hvilke møter tas saken opp i? Av hvem?
Idrett – en menneskerett. Heiberg har understreket at IOC er klare på at arrangementet må være åpent for alle, fri for diskriminering for utøvere, tilskuere, funksjonærer, media og alle andre. Det er bra. Slik kastes ingen utlendinger i fengsel. Men myndighetene kan fortsette sin forfølgelse av landets egne LHBT-personer. Er det riktig at land som aktivt motarbeider ytringsfriheten, prinsippet om ikke-diskriminering og "den olympiske ånd" får arrangere OL?
Respekt for menneskelig verdighet. Skal et land arrangere OL, må de slutte seg til IOCs"Fundamental Principles of Olympism". Det handler bl.a. om respekt for menneskelig verdighet, pressefrihet og ikke-diskriminering. Under Jacques Rogges ledelse, har IOC vist liten vilje til å sikre disse prinsippene. Human Rights Watch har rapportert om en rekke menneskerettighetsbrudd knyttet til forberedelsene av lekene i Sotsji: Myndighetene har trakassert aktivister og journalister. Migranter fra andre land i tidligere Sovjetunionen, som bygger de olympiske arenaene, utsettes for overgrep. Familier er blitt tvangsflyttet, uten kompensasjon. og mest alvorlig: Gjennom det siste året har Dumaen vedtatt en rekke menneskerettsstridige lover: Frivillige organisasjoner stemples som "utenlandske agenter", knebles, trues og legges ned. LHBT-organisasjoner er særlig utsatt. De rammes i tillegg av de vagt formuluerte og sterkt diskriminerende "propagandalovene". Russiske myndigheter regner tydeligvis med at IOC skal forbli tause. Heibergs uttalelser er ikke beroligende. Indirekte legitimerer de Russlands nye lovgivning.
IOC har vist vilje før. Human Rights Watch har påpekt at IOC tidligere har brukt sin tyngde til å fremme verdier. Før 1988-lekene i Seoul, presset IOC Sør-Korea til demokratiske reformer, etter at regimet slo ned mot fredelige protester. I 20 år har IOC jobbet for "grønne" leker. OL er blitt et mer miljøvennlig arrangement. Og på bakgrunn av bestikkelsessaker i Atlanta i 1996 og Salt Lake City i 2002, gjennomføres det nå tiltak mot korrupsjon. Menneskerettigheter har fått mindre oppmerksomhet. Nå er sentrale olympiske verdier satt på prøve. Hva gjør ringenes herrer?