Før i tiden var folket i dalen lykkelige med det gode sjukehuset sitt på Aker østenfor vest i storbyen. Men fordi helseuvesenet hadde bygget et fint sjukehus i nabo-fylket, Ahuset, som måtte ha penger og pasienter, skulle etter hvert folka i tre av bydelene i dalen sendes dit når de ble sjuke.
Det viste seg ganske snart at det fine Ahuset ikke var stort nok. Folk ble lagt i korridorer og på gymsaler, og utakknemlige som de var, var det noen som ikke orket å ligge slik og bare reiste hjem. Når gymsaler og korridorer på Ahuset ble veldig fulle, måtte folk som ble brått sjuke i dalen hjelpes av noen snille idealist-sykehus i byen som klarte å rydde plass hos seg.
I storbyen som Groruddalen hører til i er det ett stort sjukehus, OUS-huset. Det ble satt sammen for et tiår siden av alle de nokså forskjellige stats-sjukehusene i byen. Alle de statshusene som ble igjen da Aker ikke var sjukehus mer ligger vest i byen. OUS-huset er blitt så stort at de som arbeider der har litt vanskelig for å finne pasientene og hverandre og å arbeide sammen. OUS-huset sin sjef har funnet ut at det huset må bli enda større og finere, et Campus-hus. Det er dyrt. Men selv om mange ikke vil ha Campus-hus så lirker enda OUS-sjefen inn mest mulig av det. Han bør kanskje heller gjøre det beste ut av de husene han har.
OUS-huset og sjefen der har sagt tydelig fra at de ikke har ansvaret for folka i Groruddalen når de blir bråsjuke og langsjuke. Det er rett etter det som gjelder nå. Da kan ikke OUS planlegge med folka i dalen i den store og dyre planlegginga de arbeider med fram mot jul.
Over Ahuset og OUS-huset og mer enn en million mennesker hersker Helse Størst, som er et Regionhelseforetak. Helse Størst ser at Ahuset har nok med folka i sitt fylke. Derfor tenker de, lenge og grundig, over om folka i Groruddalen ikke heller bør høre til OUS-huset, eller til et nytt sjukehus i storbyen. Helse Størst bestemmer nok til slutt at folket i Groruddalen skal tilbake til storbyen. Men samtidig planlegger altså OUS-huset-sjefen og hans hjelpere uten folket i dalen. Hvor skal folket i dalen ligge på sjukehus når de kastes ut av Ahuset, og OUS-huset ikke har planlagt for dem?
Løsning finnes: Norge har fullt utstyrte feltsykehus . Vi har flinke folk i Røde Kors og Folkehjelpen og enda flere som kan drive dem, så: Sett opp feltsykehusene i Lillomarka og Gjelleråsmarka langs bygrensen! Det er sikkert greit å få strøm via Marka-stuene. Vann finnes sikkert også. Vi har også hørt at det er MYE mindre farlige bakterier ute i naturen enn inne på sjukehusene! (for på sjukehusene har de nemlig ikke råd til å gjøre reint skikkelig lenger, slik som vi lærte av mor, og slik Semmelweiss viste var nyttig for ikke å få infeksjoner. Det var en en gang på 1800-tallet).
Hvis sjefsministeren for helseuvesenet ikke syns ideen med feltsykehus i Marka er god, kan han kanskje tenke gjennom hvordan det egentlig skal ordnes at folket i Groruddalen får plass på sjukehus når de blir sjuke? Sjefshelseministeren kan nå høre på andre enn de som sitter i departementet hans. De har ennå ikke klart å finne ut hvordan folket i Groruddalen skal våge å bli sjuke på forsvarlig vis. - Kanskje kan Helse Størst og ministeren for en gangs skyld tenke som Folket: Bygge nytt sjukehus på Aker, utenom OUS-huset.
Dette må koste penger. Men det koster også fryktelig mye penger å lage store, fine sjukehus som har så store avstander i huset at de som arbeider der ikke klarer å snakke sammen og arbeide sammen for pasientene.
Nå må det bli slutt på at den beste måten å få høyere stilling i helseuvesenet er å spare selv, eller piske andre til å spare! Sparing er målet, framfor god pasientbehandling. - Jamfør hesten som ikke fikk mat fordi eieren syns det var for dyrt. Den døde, og da arbeidet den ikke mer. Det ser ut til å gå samme vei med helsevesenet som med hestevesenet.
Slik kan det gå til at folket i Groruddalen havner på bygrensen uten sjukehus hvis ikke helseministeren hører på Folket, medregnet Fagfolka utenfor departementet; og bruker det som er igjen av Aker sykehus, planlegger, og bygger mer der!
29.7.15
Fortalt av Randi WE med hjelp av andre Aker-venner