Kultur

Innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan

Lokalsykehusene må bevares så folk får sykehustjenester der de bor og ikke må flytte. Store sykehus med spesialklinikker kan ikke erstatte lokalsykehus med samarbeidende breddekompetanse.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Helseforetaksordningen må erstattes av en statlig organisasjon med politisk innflytelse i alle ledd.

Innsatstyrt finasiering må erstattes av rammebevilgninger.

Helsepersonells synspunkter på forbedringer i tjenesten må tas positivt imot, og ikke som nå ofte skjer gi dem problemer på arbeidsplassen.

Helsebyråkratiet må slankes.

Dette er hovedtrekk fra innspill vi sender til Nasjonal helse- og sykehusplan.

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt om innspill med frist 30. mars (kl 24).

Som disposisjon til uttalelsen til HOD, er valgt den fra hovedsiden for planen, da den er mest konkret.

Planen skal inneholde forslag til tiltak for å sikre:

1 - tilstrekkelig kapasitet og fornuftig struktur

2 -- tilstrekkelig personell, riktig kompetanse og arbeidsdeling

3 - at kvalitet og pasientsikkerhet i større grad blir førende for hvordan vi leder og innretter sykehusene våre. Pasientopplevd kvalitet skal likestilles med medisinsk kvalitet.

1. Tilstrekkelig kapasitet og fornuftig struktur

Kapasitet

Sengetallet i norske sykehus er halvert på de siste 30 år. Sengetallet per 1000 innbyggere er nå det laveste i Europa (I dette delavsnitt siteres prof. Sven E. Gisvold, foredrag 16.3.15). xDette gjør at f.eks. de store sykehusene St. Olav og Ahus ikke har plass til sine pasienter, og må legge dem i korridorene, som ikke er laget for korridorpasienter. Beleggsprosenten på St. Olav er nå 93 %, noe som gir belastninger for både pasienter og ansatte, og kaos i sykehusdriften. OECD anbefaler beleggsprosent på 85. Nedbyggingen av sengetallet må xstoppes, sengetallet økes, også i psykiatrien. Videre har Norge lengst ventetid og kortest liggetid i Europa.

Samhandlingsreformen som kom i gang i 2012 legger opp til at pasienter skal raskest mulig ut av sykehus til sin kommune. Antall reinnleggelser i løpet av 30 døgn har økt fra 15 % i 2010 til 20 % i 2015.

xDet er økonomien, ikke pasientens behov, som styrer hvor han behandles. Dette er feil!

Lokalsykehusstrukturen må mest mulig opprettholdes som nå.

Nærhet til sykehus med akuttberedskap redder liv og gir trygghet. Handlingsrommet for å få heldig utfall ved hjerteinfarkt og slag er meget begrenset. Og lange transporter uten stabilisering av brudd og andre sykdomstilstander er belastende for pasientene. I vårt land har vi spredt bebyggelse og ofte vanskelige transportforhold.

Man kan ikke vente å få beholde sykehus «på hvert nes». Men om lokalsykehus legges ned må de samfunnsøkonomiske og distriktspolitiske konsekvensene tas med i beregningen.

Stortinget må ha ansvar for og rett til å bestemme hvor det skal være sykehus i landet, ikke helseministeren.

Ambulansetransportens kapasitet må økes når lokalsykehus legges ned eller avdelinger stenges.

De økonomiske begrunnelsene for å bygge store sykehus holder ikke. Store sykehus, over ca 5- 600 senger, viser seg å være mindre effektive både økonomisk og faglig. Dette fremholdes av erfarne sykehusfolk som professor em. B.M. Andersen. Det finnes flere amerikanske undersøkelser som støtter dette.

2. Tilstrekkelig personell, riktig kompetanse og arbeidsdeling

Norske myndigheter må planlegge for å utdanne tilstrekkelig antall leger og sykepleiere. Legespesialistutdanningen må tilrettelegges best mulig. Landet må bl.a. ha et tilstrekkelig antall sykehus for å ha en effektiv spesialistutdanning.

Sykepleiere som tar videreutdanning til spesialsykepleiere må gis lønns- og arbeidsvilkår som gjør at de kan ta utdanningene uten spesielle problemer.

Ethvert sykehus må ta sitt ansvar for å utdanne helsepersonell, også hjelpepleiere og andre.

Hjelpepersonell, som helsesekretærer og rengjøringspersonell, må ansettes i tilstrekkelig antall. Det er ikke lønnsomt å spare på de personalkategoriene så sykepleiere og leger må tømme papirkurver og ta annet renhold når det blir for møkkete.

Arbeidsvilkårene for helsepersonell må være slik at de trives og blir i sine yrker. Tidspress og økonomisk press i sykehusene, og i andre deler av helsetjenesten, må lettes. Dette ved å minske f.eks. rapporteringsplikt og kontroll, forlate NPM-systemet og foretaksmodellen i sykehus. Bevilgningene må økes.

Det pekes på at faglig organisering og rutiner kan bedres så antall fatale og andre feil minskes (eks. Lars E. Hansen i høringen om osloprosessen)

Se Eli Bergs bok: «Hold munn eller gå». Se også siste hovedavsnitt i innspillet her.

Det fremholdes at kompetanse, spesielt innen kirurgi, er vanskelig å opprettholde på de små sykehusene. Spesielle operasjoner kan det være vanskelig å få tilstrekkelig trening i. De bør sentraliseres. Men de vanligste operasjonene som det er akutt behov for må da kirurgene få tilstrekkelig trening i også på mindre sykehus?

Kirurgene blir mer og mer spesialister. Utdannelsen av kirurger må kunne styres, så vi får kirurger som kan operere både blindtarmer og lårhalsbrudd i fremtiden, som hittil.

For sjeldne sykdommer gjelder også som for kirurgiske inngrep at behandling må sentraliseres.

Vi må ha et tilstrekkelig antall leger med relevant utdannelse og bakgrunn så sykehus med akuttavdelinger med forsvarlig, om ikke bred, kompetanse i kirurgi og medisin kan opprettholdes. Akuttavdelingene må også ha anestesi, og adgang til røntgentjenester.

Lokalsykehus kan ferdigbehandle 50-70 % av de akutt innlagte pasientene (Eriksteinutvalget, 2007). Lokalsykehus har fordelen at det er lettere med tverrfaglig kontakt om pasienter med sammensatte lidelser. På de store sykehusene risikerer

pasientene å bli sendt hjem fra en spesialavdeling, for så å måtte reinnlegges på en annen spesialavdeling. Dette er sett i alle fall i startfasen på nye Ahus for pasienter fra Groruddalen.

Sykehus som er en samling spesialklinikker som samarbeider tungvint om pasientene er en dyr driftsform.

ForOslo-området vil det være en ulykke om det bygges et stort sykehus på Gaustad med spesialavdelinger som vil ha vanskelig for å kommunisere om pasienter med sammensattte lidelser. Antakelig er kommunikasjonsproblemene ved behandling på tvers av spesialitetene også til stede mellom de store avdelingene i OUS NÅ.

Oslo-området trenger lokalsykehus!

Aker sykehus må gjenreises som lokalsykehus for Oslo. Groruddalen må tilbakeføres fra Ahus til Oslo sykehusområde. Oslo byråd har i sin høringsuttalelse til Campus Oslo påpekt etter en grundig befolkningsanalyse fra Plan- og bygningsetaten at Aker er det beste stedsvalget.

Oslo universitetssykehus bør deles i de fire sykehusene som var før osloprosessen startet. De må kunne samarbeide selv om de ikke administreres som det hele, nå for store sykehuset.

Vil også få vise til Bente Odners og Randi Werner-Erichsens høringsuttalelse til Campus Oslo-rapporten. (Et godt sammendrag av alle uttalelsene finnes i OUS styredokument 2014-69-03, møte 18.12.14.)

3. At kvalitet og pasientsikkerhet i større grad blir førende for hvordan vi leder og innretter sykehusene våre. Pasientopplevd kvalitet skal likestilles med medisinsk kvalitet.

Pasientene må få mer informasjon og medbestemmelse om egen behandling.

Når det gjelder brukerutvalgene ved sykehusene bør en være oppmerksom på at medlemmene her ofte er pasienter med alvorlige og sjeldne sykdommer. Den «vanlige» pasient må også høres.

Det er en selvfølge at kvalitet og pasientsikkerhet skal være førende for hvordan sykehusene ledes og innrettes. Hele, og spesielt del to i overskriften her i dette punktet, at pasientopplevd kvalitet skal likestilles med medisinsk kvalitet, innfører et kunstig motsetningsforhold mellom pasienter og helsepersonell!

Det som ødelegger kvaliteten i sykehusene nå er fokuset på økonomi og sparing, og styring fra byråkratene i helseforetakene. Bevilgningene kommer fra et enda høyere skikt, departementene. De byråkratene er enda mer «ansiktsløse», som Finn Skårderud kaller dem.

Bevilgningene til helsevesenet i Norge er nær bunnen i Europa.HOD og annen øvrighet forstår ikke at andre land ikke inkluderer langtidspleie i sine helseutgifter, slik Norge gjør (B. Jensen, HTA-seminar 5.2.15).

Tidspresset og økonomisk press i sykehusene, og i andre deler av helsetjenesten, må lettes. Det er nødvendig å legge ned helseforetakene og gå over til drift fra departementet eller en annen statlig sykehusorganisasjon, med politisk innflytelse i alle styringsledd. De regionale helseforetakene ser ut til å være oppholdssteder for mange dyktige, godt betalte folk som ikke får utrettet noe ut over detaljstyring og sykehusnedleggelser. NPM-systemet og foretaksmodellen i sykehus må bort, rapporteringsplikt og kontroll minskes. Man må gå over til bare rammebevilgninger og forlate innsatsstyrt finansiering, som er arbeidskrevende og har vært misbrukt. Bevilgningene må økes.

Antallet byråkrater har økt for mye de senere årene. Ved omlegging kan deres lønn brukes nyttig på fagfolk.

Fagfolkene må slippe til i ledelsen. Økonomifokuset må flyttes til fokus på kvalitet og pasientsikkerhet, som det står i overskriften her!

Helsetjenesteaksjonens motto «Ta faget tilbake» er på sin plass!

Et inntrykk når man har fulgt med i disposisjonene til helsebyråkratene og sykehusansatte er at de som er dyktige til å spare, og tier og samtykker med de overordnede, er de som gjør karriere. Motsatt er det farlig å si fra hvis man mener noe bør rettes på, se Eli Bergs bok «Hold munn eller gå». Fagfolk som går til media med problemer fordi de ikke kommer fram tjenestevei får korrekser og til og med oppsigelser.

Arbeidsgiverforeningen Spekter vil ha inn i arbeidsavtalen til yngre leger at:

"Arbeidstaker skal bevare taushet om alle opplysninger vedkommende som medarbeider blir kjent med og som kan være til skade for helseforetaket dersom de blir kjent."

Dette strider mot Grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet, og mot den allmenne rettsoppfatning.

I stedet for at man knebler og trakasserer medarbeidere som kommer med konstruktiv kritikk bør det holdes åpne møter hvor forslag og kritikk kan legges fram; og åpnes mulighet for å gi innspill ellers, skriftlig og muntlig. Slik nytter man de ansattes kapasitet.

Som alternativ til Spekters forslag til begrensning i ytringsfriheten foreslås tatt inn at alle ledere skal sørge for at deres ansatte uten represalier kan legge fram synspunkter om saker de ønsker tatt opp. Når man ser på antall tilsynssaker og alvorlige avvik er det som nevnt ovenfor behov for forbedring av arbeidsrutiner, og dette kan ansatte bidra til.

Med håp om at disse synspunkter blir nyttet

vennlig hilsenBente Odner og Randi Werner-Erichsen

medlemmer av Aker sykehus venner

Mer fra: Kultur