Debatt

Innfall i filialen

Med Charles Dickens’ gamle verden på TV enda ei jul kan lengselen etter bedre tider bli påtrengende.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Ikke at vi på liv, og ikke minst død, vil tilbake til tider før vaksiner og sosialhjelp, men det var noe med å kunne møte sin bankforbindelse ansikt til ansikt, bare stikke innom og få en prat om tilstanden på kontoen. Selv om Jacob Marley og Ebenezer Scrooge kunne være en håndfull, med sine meldinger om at dine barns ve og vel overhodet ikke vedkommer saldoen på kontoen, så var de i det minste alltid der for kundene sine.

Jeg har selv et kundeforhold til en av vårt lands store pengeutlånere, men nå har det seg sånn at jeg også har plassert en liten sum penger hos dem, i et anfall av syndig spekulasjon en gang for lenge siden. I år har bankene og myndighetene gått sammen om å opprette «aksjesparekonto», for å gjøre dette med aksjer og fond «enklere for deg som privatperson». For meg og mange andre er dette fortsatt like ubegripelig, men banker og myndigheter må jo har funnet på dette fordi det er bra for oss. Bare at det på et tidspunkt like før jul ble litt uklart hvor aksjene mine var.

Jeg ringte kundetelefonen. 16 minutters ventetid. Avbrutt etter åtte minutters venting. Prøvde en nett-chat. Fikk fort til svar at dette ikke er sånt chatten kan svare på, men kanskje kundetelefonen? Prøve igjen. 14 minutter ventetid. Siden jeg likevel skulle ut tok jeg heller en tur forbi noe de har et sted der ute i byen, som kan kalles en filial. Selv kaller de det flaggskip. Flaggskip!

Idet jeg går inn døren iler en mann i dress mot meg, som for å forsikre seg at jeg ikke kommer lenger inn i lokalet, og spør hva jeg vil. Jeg forklarer problemstillingen, nærmest klemt mellom ham og en stor profesjonell sikkerhetsvakt rett ved siden av. Mannen fra banken forklarer at dette, som altså skulle gjøre alt enklere for meg som privatperson, ikke er noe han kan hjelpe meg med. Han ber meg om å ringe kundetelefonen, og nå får jeg får en underlig følelse over både å være irritert og begeistret over det absurde i situasjonen.

Heldigvis kom jeg dit med et luksusproblem. Det er ikke sånn at jeg har satset alt jeg eier og har på å kjøpe bitcons av noen som ringte fra et land langt borte, gitt vedkommende tilgang til koder og passord (som man gjerne gjør når fremmede tilbyr bitcoins over telefon), og opplevd at bankkontoen er tømt før jul. Da kunne møtet med filialen blitt brutalt. Ingen skal vel tape penger på å gå inn i bitcoin-bransjen? Da blir hele finansverdenen meningsløs.

Dette er uansett ikke tida for å ha penger i banken, eller bundet opp i aksjer. Det er én dag igjen til nyttårsaften, det er raketter til salgs, og er det en ting regjeringen har lært oss i høst er det at ingen som er vel bevart bør stå uten raketter mens naboene fyller hagen med stadig større og mer avansert skyts. Skal jeg bare stå og se på mens alle andre lokale Kim Jong-un’er brenner ned nabolaget, og ikke få være med på noe av moroa selv? Godt nytt år!

Mer fra: Debatt