Debatt

Ingen vil ta ansvar for Europas asylsøkere

Det er motstanderne av en åpen migrasjonspolitikk som har momentum nå.

Bilde 1 av 2
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Alle er enige om at EUs asylsystem ikke fungerer og heller ikke har gjort det på veldig lenge. Systemet legger en altfor stor byrde på landene ved Middelhavet som Hellas og Italia, og er i for stor grad basert på solidaritet og frivillighet. Det fungerer sjelden i praksis. Framfor alt har systemet vist seg fullstendig mislykket i møte med ekstraordinære situasjoner. Da 2,5 millioner mennesker søkte asyl i Europa i 2015 og 2016 ble det full krise, mottakssystemet brøt sammen, grensene kom tilbake og frontene mellom nord og sør, øst og vest, ble like skarpe som piggtrådgjerdene.

EU-landene bestemte at de i løpet av juni i år skulle bli enige om et nytt regelverk som sørger for en mer rettferdig fordeling av kontinentets asylsøkere, og som er rustet til å møte krisesituasjoner. Nå nærmer fristen seg kjapt, og det er lite som tyder på at landene har nærmet seg hverandre. – Det ser mørkt ut, sa Sveriges innenriksminister Helene Fritzon etter møtet med EUs innenriksministre tirsdag, der de diskuterte forslaget til reform, i følge NTB. Italias ferske innenriksminister Matteo Salvini meldte allerede på forhånd at de ville si nei.

Jo lenger EU drøyer og nøler desto vanskeligere vil det trolig bli å nå enighet. Konsekvensene av den håpløse håndteringa av krisa i 2015 har vært at innvandringskritikere over hele Europa har fått mer makt. Det er motstanderne av en åpen migrasjonspolitikk som har momentum nå. Valgene i Italia og Slovenia er de nyeste eksemplene på det, men også i land som tok imot flyktningene med åpne armer i 2015 er tonen en helt annen i dag.

I den pågående valgkampen i Sverige dominerer innvandring agendaen og er trolig hovedforklaringen på at Sverigedemokraterna på ytre høyre ligger an til å gjøre et brakvalg. I Tyskland ble innvandringskritikerne i partiet Alternativ for Tyskland (AfD) landets tredje største parti i valget i fjor høst.

Sverige og Tyskland var rausest i 2015. De alene tok imot flere hundre tusen mennesker, de fleste på flukt fra krigen i Syria. Det virker usannsynlig at de ville åpnet grensene om behovet skulle oppstått på nytt i Europa nå. Men feilen var aldri at Sverige og Tyskland tok ansvar i en krisesituasjon, problemene oppsto fordi ikke de andre også gjorde det.

Sentralt og øst i Europa vokser blokken av innvandringsmotstandere. Ungarn, Polen, Tsjekkia og Slovakia sto steilt mot Tyskland og Sveriges åpne grenser i 2015. Siden har de fått selskap av Østerrikes svært høyreorienterte statsminister Sebastian Kurz. Og nå nylig også Italias nye høyrepopulistiske, innvandringskritiske regjering, som har lovet å deportere 500.000 migranter. I valget i Slovenia sist søndag ble det innvandringskritiske partiet størst.

Forslaget til ny asylpolitikk er ikke offentlig kjent, men lekkasjer til blant annet nyhetsbyrået AFP og nettstedet Politico forteller om planer for å lette presset på de søreuropeiske landene. I dag har det første landet en asylsøker kommer til i Europa ansvar for å behandle asylsøknaden. Å innføre en grense for hvor mange år mottakslandene har ansvaret for asylsøkerne, og fastsette kvoter for antallet asylsøknader hvert medlemsland skal behandle, er mulige løsninger. Men at alle medlemslandene skal kunne bli enige om en slik politikk er nærmest umulig å se for seg.

Faste kvoter er allerede prøvd ut. Midt under krisen i september 2015 greide faktisk et flertall av EU-landene å vedta en plan for å fordele 120.000 flyktninger som befant seg i Italia og Hellas. Basert på landenes størrelse og økonomi ble det bestemt hvor mange flyktninger hvert medlemsland skulle ta imot. Ungarn og Polen som stemte mot, ble rasende. De nektet å følge opp vedtaket, men det gjorde også de fleste som hadde stemt for. To år senere var bare 35.000 flyktninger flyttet til andre land.

Det mest sannsynlige er derfor mer av det som hittil har vært EUs tydeligste svar på verdens flyktningkriser: å hindre at folk kommer hit. Avtalen med Tyrkia sørget for å stenge den korteste og tryggeste sjøveien til Europa i 2016. Da migrantrutene flytta seg til den mye farligere sjøveien fra Libya til Italia, lagde EU i fjor sommer en avtale om å patruljere Libyas kyst og stoppe båtene før de forlater libysk farvann. Begge avtalene er sterkt kritisert av humanitære organisasjoner. I tillegg har EU inngått kritikkverdige avtaler med flere afrikanske land der myndighetene blir betalt for å hindre egne innbyggere fra å reise.

Planen er at den nye felles asylpolitikken skal vedtas på EU-toppmøtet 28.–29. juni. Men få tror det faktisk kommer til å skje. 1. juli kan det være for seint for en ny felles asylpolitikk. Da tar Østerrike over det roterende lederskapet i EU. Regjeringen har allerede slått fast at diskusjonene om kvoter for fordeling av asylsøkere er meningsløse og at debatten i stedet må handle om hvordan Europas yttergrenser kan gjøres enda tettere.

Mer fra: Debatt