«Vi kommer i vane med det:
Vi sliter for å leve,
men før vi veit ordet av
lever vi for å slite. Og da
har storfolket fått oss
dit de vil. Da kommer de
med Norges Vel-medaljen
og lar seg avbilde i avisene
med handa gemenslig lagt
på aksla til en eller annen
vindskeiv trotjener».
«Arbeidsfolk» av Hans Børli
Et fly i rødt, hvitt og blått står strandet i Iran. Der har det stått siden 14. desember fordi iranerne nekter eierne å fly inn reservedeler på grunn av USAs sanksjoner. Haleroret på Norwegian-flyet prydes av skogens lavmælte konge, Hans Børli. Dikteren hvis 100-årsdag ble markert i fjor, var fra Eidskog, inne i skogen mot Sverige. Han vokste opp i fattigdom og slit, jobbet hele livet som tømmerhogger og skrev i solidaritet med de nederst ved bordet. Men nå er han postergutt for et flyselskap som har bygd seg opp på den råeste kapitalisme, der stikkord er fagforeningsknusing, press på lønn, avtaletyper og pensjonsordninger. Norwegian har tvunget gjennom en brutalisering av arbeidslivet for dem som jobber innen norsk og internasjonal luftfart. Men flyr altså med Børli. Selskapets dobbelkommunikasjon er utpreget, akkurat slik den er det for konsernsjefen. Den godslige, ufarlige og folkelige mangemilliardæren, Bjørn Kjos.
Før jul fikk Norwegian støtte i Høyesterett om at morselskapet ikke har arbeidsgiveransvaret for sine ansatte. Fagforeningene er opprørte og frykter avgjørelsen vil ha konsekvenser for alle i norsk arbeidsliv. «En slik lovtolkning innebærer at rettigheter og ansvar i arbeidsmiljøloven ikke lar seg håndheve», sa Parats Vegard Einan. Norwegian hadde på sin side truet med å flagge ut virksomheten hvis de ikke hadde fått medhold.
Reisebrev fra en døende verden: Jeg er et klimamonster
Ironien i Iran er mangedobbel. At det var Iran som endelig skulle stoppe flyselskapets aggressive vekst, var nok ikke del av planen. Ingen myndigheter, fagforeninger eller domstoler har klart å stogge drømmen om verdensherredømme, men nå står Børli-flyet der strandet. Det er også en vanvittig ironi i måten Norwegian har dyttet «det norske» foran seg, ja brukt det som selve merkevaren, og hvordan man har blitt et selskap som svært mange nordmenn er stolte av og ser på som «vårt» største industrieventyr og forbilde, når sannheten er at selskapet står for alt annet enn norske verdier.
Jo da, Norwegian har vært et eventyr. Veksten har vært formidabel. Tre propellfly i Norge er i løpet av 25 år forvandlet til 500 ruter, 150 destinasjoner og 37 millioner reisende verden over. Og selskapet fylte så absolutt et behov for konkurranse i det hjemlige markedet etter at man lot Braathens bli sugd inn i jetmotorene til SAS. Folk i distriktene kan bokstavelig talt prise seg lykkelige over at billettene ble betydelig billigere med Norwegian. Men selskapets ekstreme vekststrategier internasjonalt, har kostet. Og nå kan selskapet måtte betale prisen. Norwegian har vært Askeladden som kappåt med flyindustriens mange troll. Men kan nå ha forspist seg.
Flyselskapet taper høyde på dramatisk vis, tynget ned av sine internasjonale operasjoner og store gjeld. 11 millioner kroner hver eneste dag i hele 2018 tapte Norwegian med Kjos i cockpit. Alarmen går. Litt uflaks med nye maskiner og for høye drivstoffpriser. Aksjekursen stuper. I april i fjor var kursen rundt 300 kroner per aksje. Nå kan man kjøpe aksjen for litt over 100 kroner. Før helga trakk Ferd, ledet av Johan H. Andresen, seg ut og solgte hele sin portefølje i flyselskapet. Ferd var selskapets fjerde største eier, og har vært med siden selskapet gikk på børs i 2003. Ferd må ha sett noe annet enn uflaks, og hadde fått nok. Det samme har de to mest sannsynlige oppkjøpskameratene, tyske Lufthansa og IAG som eier British Airways. Begge trakk seg ut av en potensiell avtale i januar. I siste utgave av britiske The Economist sammenlignes Kjos sitt selskap med Freddie Laker som på 1970-tallet prøvde å skape et interkontinentalt lavprisselskap. Selskapet stupte ned i konkurs etter noen år. Det er i denne konteksten Norwegian nå framstilles. Ekspertene er ikke trygge på at Norwegian, slik vi kjenner det, vil fortsette å fly. Nå avbestilles flykjøp, baser og ruter legges ned. Stikk i strid med filosofien selskapet har vært drevet etter: Ekspander eller dø. Atter en ironi er at selskapet ikke kan øke billettprisene i et marked de selv har tvunget ned til nivåer der det nesten er umulig å drive butikk.
Bank Norwegian: En aggressiv aktør
Kanskje er det karma. Kjos og Norwegian har stått for en turbokapitalisme vi knapt har sett maken til, og som har utnyttet alle smutthull globaliseringen har åpnet. Selskapsledelsens instinkt kan kanskje best illustreres ved en spekulativ transaksjon Dagens Næringsliv omtalte for noen dager siden. Et «veddemål» mot Danske Bank med egne aksjer i Bank Norwegian, kostet flyselskapet 194 millioner kroner i netto tap. Og banken som bærer flyselskapets navn og farger, og der Kjos sitt Norwegian fortsatt er største eier med en sjettedel av aksjene, har spesialisert seg på aggressiv markedsføring av forbrukslån. Banken er «sterkt advart» mot av kjendis-privatøkonom Hallgeir Kvadsheim, som har omtalt banken i rødt, hvitt og blått som versting. Direktøren i BNbank Gunnar Hovland har kalt banken en «lånehai». Banken er saksøkt for sine forretningsmetoder.
Skal man gråte over Norwegian? Nei. Selskapet har drevet gjennom sin suksess ved å bryte ned eksisterende regelverk i arbeidslivet, albue seg via kontroversiell base i Irland over Atlanteren, og ha en Gordon Gekko-tilnærming til forretningsvirksomhet med enorme lån og høyt spill. Skulle det gå galt, faller Kjos for eget grep.