Skal en fastlege kunne nekte å sette inn spiral som prevensjon hos kvinnelige pasienter av samvittighetsgrunner? Svaret burde være glassklart. Du skal være trygg på at du får den behandlingen du har krav på hos fastlegen. At du har samme tilgang på helsetjenester som andre, uavhengig av hvem du er, hvor du bor, og hvem som er fastlegen din. Du skal vite at legen din kan gi deg det du har behov for av prevensjon. Du skal ikke være nødt til å gå til en annen lege fordi din egen fastlege av samvittighetsgrunner ikke vil gi deg en bestemt prevensjon. Dette ble også slått fast da fastlegeforskriften ble endret etter striden om reservasjonsretten i 2014.
Regjeringens høringsbrev var et gravskrift over reservasjonsretten. Der slo de utvetydig fast at «det er ikke anledning for fastleger og kommuner til å avtale unntak fra fastlegers listeansvar slik som avtaler om at fastleger kan reservere seg mot å utføre bestemte oppgaver av samvittighetsgrunner». Som eksempler på hva det gjelder ble det vist til «reservasjon mot å sette inn spiral, foreskrive prevensjon eller henvise til assistert befruktning». Som fastlege har du med andre ord ingen rett til å reservere deg mot å sette inn spiral, eller å tilby annen form for prevensjon.
Det var med bakgrunn i den nye forskriften at den katolske legen Katarzyna Jachimowicz i desember 2015 ble sagt opp som fastlege i Sauherad kommune i Telemark. Jachimowicz hadde siden hun ble ansatt i 2011 reservert seg mot å sette inn spiral, begrunnelsen var hennes egen samvittighet, den katolske troen. De pasientene som skulle ha spiral ble henvist til andre. Legen hadde en muntlig avtale med kommunen om at det var greit, men med endringen av forskriften endret situasjonen seg.
Helsetilsynet slo fast at hun ikke hadde anledning til å reservere seg. Jachimowitcz mistet jobben og gikk til tingretten. Kommunen fikk medhold og legen anket til lagmannsretten, der hun i fjor fikk medhold. Nå skal saken opp på nytt, denne uka ligger den på bordet hos Høyesterett. Det som i utgangspunktet handlet om gyldigheten av en konkret oppsigelse handler nå om langt mer. Høyesterett skal blant annet måle saken opp mot Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og svare på om det er et brudd på religionsfriheten og legens menneskerettigheter at hun ikke får reservere seg mot å sette inn spiral.
I en kritisk gjennomgang av dommen i lagmannsretten slår professor i rettsvitenskap Vibeke Blaker Strand fast i tidsskriftet «Lov og Rett» at det handler om hvorvidt fastlegen «i møte med et system der det fra myndighetenes side er besluttet at det ikke er anledning til religiøst begrunnede reservasjoner – likevel har en menneskerettslig rettighet til å reservere seg mot visse arbeidsoppgaver, i tilfeller der andre leger kan utføre den aktuelle helsehjelpen». Og dermed om menneskerettighetene på dette området «etablerer en skranke for nasjonale myndigheters politikkutforming». Det er med andre ord langt mer enn en konkret sak fra Sauherad som står på spill når spiralen denne uka ligger på bordet hos Høyesterett.
I argumentasjonen for at fastleger skal kunne reservere seg mot å sette inn spiral er det blitt argumentert med at det kan utføres av andre leger. Slik skal kvinnenes rett til å få satt inn spiral bevares, mens fastlegen får fulgt sin samvittighet. Dette sto også sentralt da lagmannsretten målte saken opp mot EMK. Men er det virkelig så enkelt. For det første: Hvor mange andre vil kreve samme reservasjon? Og for det andre: Hva annet skal fastleger kunne reservere seg mot av samvittighetshensyn? Saken støter mot prinsippet om at alle skal ha samme tilgang på offentlige helsetjenester, som også er grunnlaget for forbudet mot å reservere seg mot å utføre enkelte oppgaver.
Det vil «forringe fastlegeordningen og gi et dårligere allmennlegetilbud til befolkningen», heter det i det nevnte høringsnotatet til den nye fastlegeforskriften. Der slås det også fast at et avvisning av en kvinnelig pasient gjennom henvisning til en annen lege kan påvirke tillitsforholdet mellom fastlege og pasient og at det kan føre til at kvinnen senere «vegrer seg for å ta opp plager med fastlegen som hun tror kan skyldes for eksempel spiralen eller prevensjonen» og at det i seg selv kan «føre til at pasienten ikke får relevant helsehjelp». Utdraget er hentet fra Blaker Strands gjennomgang av saken. Hun viser til at det gjerne er kvinner og seksuelle minoriteter som rammes gjennom konservative religiøse normer og konkluderer med at jo mer et rettssystem åpner for at det gis anledning til å reservere seg mot oppgaver eller rutiner med henvisning til religion, jo mer vil det i realiteten akseptere «de negative konsekvenser reservasjonene har overfor kvinner og seksuelle minoriteter».
Det er utvilsomt tunge avveininger som skal tas i Høyesterett denne uka. Og de er viktige. Hensynet til befolkningens rett til sikre og likeverdige helsetjenester bør veie tyngst: Fastleger bør ikke kunne reservere seg mot sentrale arbeidsoppgaver. Det er ingen menneskerett å være fastlege.