Det er uro blant norske politifolk. Denne uroen ble nylig uttrykt slik av innsatsleder Arne Guddal i Drammen i et intervju med Dagsavisen Fremtiden: «Vi raserer eget etat. Når alt skal reformeres på en gang blir det brutalt og voldsomt, og det gir seg utslag i masse frustrerte mennesker». Det har begynt å bre seg en håpløshet og en frykt, la han til. Dette er alvorlige ord, og Guddal uttrykker åpenbart en frustrasjon han langt fra er alene om, noe også politimesteren for distriktet, Christine Fossen, bekreftet.
På bakgrunn av dette tok Dagsavisen kontakt med politimestre i andre deler av landet. Vi ville ha svar på om de var kjent med slik frustrasjon blant sine ansatte, hvordan de reagerte på dette og hvorvidt politireformen på noe vis bør endres. Svarene vi fikk var entydige. Et samlet korps av politimestre svarer ulike varianter av «ingen kommentar».
Denne stillheten i møte med frustrasjon over en omstridt reform er ikke bare oppsiktsvekkende, den er bekymringsverdig, og som Senterpartiets Jenny Klinge sier det, direkte pinlig. Det er ikke politimestrenes jobb å legge lokk på frustrasjon og misnøye over denne reformen. Tvert imot.
Det er helt nødvendig at vi får en åpen og ærlig debatt om politireformen. Landets politimestre har dessuten alt å tjene på en åpen debatt om både reformen og frustrasjonen blant de ansatte. Dette handler om hvilket politi vi skal ha i framtida, ikke om at reformen skal gjennomføres med minst mulig støy i offentligheten. Det er ikke bare et spørsmål om hverdagen for hver enkelt politiansatt, det er et samfunnsspørsmål. Da må erfaringene fra de ansatte, frustrasjonen, diskuteres i sin fulle bredde.
Vi oppfordrer derfor landets politimestre til å legge fra seg «ingen kommentar» som automatisk svar på spørsmål om politireformen.