Sekretariatet er felles administrasjon for Buskerudby-samarbeidet, slik Ole Østlid skriver i sin kronikk 19. april. Arbeidet og rammene for sekretariatet styres av politikerne, rådmenn og kommunalsjefene gjennom styringsgrupper. I tillegg til sekretariatet, utarbeider lokale fagetater og eksterne fagmiljøer beslutningsgrunnlag for Buskerudby-samarbeidet. Det er politikerne i Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg som tar alle overordnede beslutninger i Buskerudbyen.
Buskerudby-samarbeidet har rammeavtaler med ulike selskaper fra forskjellige fagområder. Innenfor rammeavtalene foretas det innkjøp i tråd med reglene for offentlige anskaffelser. Alle større innkjøp er konkurranseutsatt, slik det skal. Offentlige innkjøpsrutiner og protokoller er fulgt.
Da forrige leder fikk ny jobb i 2017, ønsket vi ikke å miste fremdriften i arbeidet med å få på plass en ny bypakke. Vi lyste derfor ut oppdraget om ledelse av sekretariatet i en tidsbegrenset periode (ut 2018, med opsjon på ett år til) blant selskapene vi har rammeavtale med. Oppdraget gikk til Citiplan. Det eneste Citiplan fakturerer Buskerudby-samarbeidet for er oppdraget som daglig leder. Det innebærer ingen dobbeltrolle.
Ingen av konsulentene, heller ikke daglig leder, er involvert i innkjøp av nye tjenester. Det håndteres av ulike panel av fast ansatte hos partnerne, som kommer med en anbefaling. Undertegnede tar avgjørelsen. Citiplan la i høst inn anbud på et skriveoppdrag i forbindelse med bypakkeprosessen. De leverte ikke det beste tilbudet, og oppdraget gikk til Civitas. I ettertid ser vi at det også burde vært tydeliggjort fra vår side at Citiplans oppdrag som daglig leder ikke kvalifiserer dem til å legge inn andre tilbud.
I denne sammenhengen er det også viktig å få frem behovet for spesialisert kompetanse. Bypakke-prosesser er krevende og kompliserte. Hver av kommunene sitter ikke med store samferdselsavdelinger. Vi har derfor et sekretariat som har en blanding av fast ansatte og innleide konsulenter. Tre er fast ansatt på fulltid. Tre er konsulenter med ulike grader av engasjement. Det gir en fleksibilitet både når det gjelder behov for arbeidskraft og nødvendig kompetanse.
Vi har et par år bak oss i Buskerudby-samarbeidet med historisk høyt aktivitetsnivå. Arbeidet med å sette sammen forslag til bypakke, sammen med den omfattende innspillsprosessen, har krevd mye ressurser. Kostnadene til konsulentbruk har vært høyere enn tidligere år. Den vil bli høy i år også. Alternativet hadde vært å ansette flere i faste stillinger, enten i sekretariatet eller i kommunene. Da ville samarbeidet pådratt seg langvarige lønnsforpliktelser. I lengden ville det ha blitt dyrere.
Buskerudbypakke 2 baserer seg selvsagt ikke bare på én rapport, slik det hevdes i Østlids kronikk. Arbeidet har pågått gjennom flere år, og det er utarbeidet en rekke rapporter fra ulike fagmiljøer underveis. Det faglige grunnlaget for forslag til ny bypakke bygger også på Statens vegvesens omfattende byutredning, som er gjennomført etter samme metoder i åtte norske byer samtidig. Her må storbyene vise hvordan de skal få flere til å gå, sykle og reise kollektivt for å få bedre luft og flyt i trafikken.
Buskerudbypakke 2 er nå til kvalitetssikring i Vegdirektoratet, hvor beregninger og grunnlagsmateriale blir nøye gjennomgått slik at lokalpolitikerne kan være trygge på hva de vedtar i juni.