Debatt

Influenserens influens

Jeg leser blogger. Jeg blir fascinert av at noen kan utlevere seg på nett og samtidig håve inn mer penger på det enn de fleste kan drømme om.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

For ikke lenge siden inviterte barn og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland og folkehelseminister Åse Michaelsen kremen av norske bloggere for å snakke om kroppspress på sosiale medier. Der var det ikke mange som dukket opp gitt, noe som er veldig rart da bloggere er meget gode på å vise kropp. De er også flinke til å vise et ekstremt pengeforbruk og en livsstil som kun få privilegerte i verden har råd til. Jeg lurer på hvilke konsekvenser dette for unge i dagens samfunn.

Ah, kroppspress, et ord som dukker opp i media støtt og stadig. Mange mener bloggere promoterer et usunt kroppsideal og motsvaret bloggerne kommer med er som regel «jeg er stolt av kroppen min og jeg må få vise den fram». Og det er jo flott det. Problemet er kanskje hvordan kroppen blir vist. Et typisk bilde er gjerne i en litt provoserende stilling med lite klær og en eller annen quote. Og la oss ikke glemme om noe er operert så skal den gjerne fremheves på bildet. Å være stolt av kroppen brukes som en unnskyldning for å få bekreftelse og tjene penger.

Også er det den gamle tralten om plastisk operasjon og injeksjoner. En evig debatt, skal bloggere opplyse eller holde det hemmelig. Problemet er vel egentlig hvordan de snakker om det og normaliserer det. Operasjoner og injeksjoner blir rosemalt av mange bloggere. Det blir pakket inn i rabattkoder og promotert som noe som reddet dem. Eller at de er glade som sto imot noe naturlig. Eller at de er mye lykkeligere nå og at «de syyykt fornøyd». And the list goes on. Hvilke signaler sender dette ut til resten av samfunnet. Argumenter som «jeg må få skrive det jeg vil på bloggen min» eller « folk velger selv å klikke seg inn her» er for dårlige. Flesteparten av dem som leser blogger er unge jenter. Disse influenserne, for det er jo det de ønsker å bli kalt, påvirker mer en de forstår. To influence betyr å påvirke, at bloggere ikke skjønner sin enorme påvirkningskraft er meg et mysterium. Jeg som trettiåring klarer å se på bloggindustrien med et kritisk blikk, men meg som tjueåring eller yngre er jeg usikker på. Jeg var så heldig å være ungdom før bloggnorge tok helt. Jeg ble ikke eksponert for det og det er jeg sykt glad for i dag.

Det er så mange unge mennesker som leser bloggene deres hver dag. Når dette blir nevnt roper bloggerne ut om at det er forelderens ansvar å følge med på barna. Ja, det er sant, men som samfunnsborger så har vi et ansvar uansett. Og vi må alle ta i et tak og vise de unge veien, og her synes jeg bloggere har en lang vei å gå. Å være et forbilde er ikke noe man velger, det er noe man blir valgt til. Kanskje mange bloggere ikke er modne nok til denne rollen. Mange hevder de ikke har valgt å være forbilde og derfor kan vi ikke kreve at de skal oppføre se som et. Denne type ansvarsfraskrivelse blir jeg mektig provosert av. Mange tenker sikkert hvorfor gidde å bry seg, eller det er jo bare å la være å klikke seg inn. Jeg mener det motsatte, vi må klikke oss inn og ikke minst bry oss. Disse influenserne er blitt en del av barne- og ungdomskulturen vår. De påvirker mer enn vi aner og det er ikke noe å kimse av.

Det er lett å glemme at mange av toppbloggerne er unge kvinner i begynnelsen av tjueårene, mange av dem startet å blogge i ung alder. Måten de svarer på og møter konstruktiv kritikk eller «hat» er et bevis på et ungt og litt naivt sinn. Jeg var sånn selv da jeg var i begynnelsen av tjueårene. Om bloggere mot formodning får konstruktiv kritikk, er det rett inn i offerrollen og ned kjelleren. Dette er vel typiske tegn på usikkerhet mange har i ung alder. Influenserne har tatt et valg. De har valgt en offentlig rolle, de har valgt å legge ut om livet sitt i det vide og det brede og de velger å provosere for å få «klikk». Dette får konsekvenser i form av konstruktiv kritikk og ja, mye ufortjent hat. Bloggerne må begynne å forstå, ta til seg og se forskjellen på hva som er «hat» og hva som er konstruktivt kritikk. Vi som samfunn må få lov til å stille oss kritiske til alt det merkelige de legger ut og fremmer på sosiale medier. Altså, når noen kaster penger rundt seg og legger det ut på sosiale medier, er det lov å reagere.

Det er veldig tydelig at det koster mye penger å leve det «perfekte liv». Influenserne har et ekstremt forbruk. Mange lesere har ikke den samme økonomien kan bli påvirket til å ønske det samme. For eksempel shopper flere unge for penger de ikke har, dette kan føre til at flere tar opp forbrukslån eller får kredittkortgjeld. Vipper skal fikses, hår skal settes på, klær skal kjøpes og den perfekte ferien skal være i boks, dette koster store summer. Og vi må heller ikke glemme at influenserne får mye av dette blir sponset.

Det er lett å la seg forføre av den luksuriøse livsstilen, men det er faktisk ikke normalt at en tjueåring tjener flere hundre tusen i måneden. Det er som å slippe en unge ut i godterifabrikk, der de kan få alt de peker på bare de selger sjela si først. Det meste med blogging er unormalt. Men hva vet jeg, jeg er vel bare en sjalu trettiåring …

Mer fra: Debatt