Den konservative tenkesmia Civitas nyeste økonomiske stjerneskudd, samfunnsøkonomen Steinar Juel, tidligere bankmann, har begått et Civita-notat med tittelen «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev». Aftenposten fant denne nyheten så oppsiktsvekkende at avisen brukte en hel side på notatet. Det hadde kanskje også vi gjort, hvis påstanden hadde vært riktig. Det er den ikke. Innholdet i Civita-notatet henger ikke på greip.
Steinar Juel og andre på høyresiden liker ikke ulikhetsdebatten som har tatt seg voldsomt opp de siste årene. Det er en debatt høyrefolk taper. Verdens fremste samfunnsøkonomer og ledende økonomiske organisasjoner, blant andre OECD, har påvist at det har vært en galopperende økning i økonomisk ulikhet og en sterk konsentrasjon av formuer på få hender. Norge er ikke noe unntak.
Juel og Civita nøyer seg ikke med å lukke øynene for fakta. Juel finner opp nye fakta. Han skriver at formuesfordelingen i Norge vil framstå vesentlig jevnere hvis man deler oljefondet likt på alle husholdninger. Og siden andre land har gjeld og ikke oljefond, vil formuesfordelingen i Norge «framstå som en av de jevneste i OECD-området».
Landets fremste ulikhetsforskere, Rolf Aaberge i Statistisk sentralbyrå og professor Kalle Moene ved Økonomisk institutt, slakter Juels metode i en artikkel i Aftenposten. Juels forsøk på ny-regning hadde vært enda mer avslørende etter deres mening hvis den hadde vært konsekvent. Hvis han i tillegg til verdien av oljefondet hadde hatt tatt med veier, bruer og annen infrastruktur som eies av staten og deler verdiene på oss alle, ville de rådende ulikheter i private formuer blitt borte som dugg for solen.
Å sette likhetstegn mellom privat og felles formue forutsetter at det er likegyldig om økningen i formuen skjer på privat eller statens hånd. Rolf Aaberge og Kalle Moene spør i artikkelen: Men da er det vel bare for den norske staten å overta alt? Vi venter spent på svaret nå som Juel er lagt flat. Kanskje var det best om han ble liggende flat.