Debatt

Ikke punktum for Tolga-saken

For brødrene er det aktuelt å søke om erstatning. Det burde de få.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Dette beror på det vi kan kalle en misforståelse fra kommunens side.» Det sa granskingsleder Rune Fjeld da han mandag la fram rapporten om hvordan tre brødre fra Tolga kunne miste råderett over egen økonomi og selvbestemmelse. Det var VG som i høst kunne fortelle historien om brødrene som ble registrert som psykisk utviklingshemmede og underlagt vergemål uten at de var blitt skikkelig utredet eller i det hele tatt spurt.

Statsministeren har bedt om unnskyldning, og regjeringen bestilte en gransking, som nå har konkludert med at det er begått grove feil. To av de tre brødrene kan ikke regnes som psykisk utviklingshemmede. De tre brødrene er ikke blitt individuelt behandlet, de har ikke fått komme til orde om sin situasjon. Tolgas ordfører forsøkte også å si unnskyld mandag. Hun valgte å si unnskyld «hvis brødrene føler seg uriktig behandlet». Etter et forsøk til fjernet hun «hvis». Det er påfallende hvor langt inne unnskyldningen fra dem som har sittet tettest på saken har ligget.

Som konsekvens av feilregistreringen har Tolga kommune mottatt sju millioner kroner i ekstra statlige kroner. Mistanken om en underrapportering av psykisk utviklingshemmede i kommunen, gjorde at et arbeid ble satt i gang i 2014 for å få registrert flere. Det er ikke holdepunkter for å si at kommunen har feilregistrert bevisst, påpeker Rune Fjeld. Men han understreker at det ligger et aktsomhetskrav til kommunen. Om de ikke har visst hva de har gjort, burde de ha visst det. Det er selvsagt.

For brødrene er det aktuelt å søke om erstatning. Det burde de få. Tolga-saken har tegnet et urovekkende bilde av hvordan enkeltmennesker kan bli behandlet i offentlige systemer. Det er god grunn til å reise spørsmål ved systemet som gir kommunene ekstra midler på bakgrunn av diagnoser. VGs sak om konsulentselskapet som har tjent penger på å hjelpe kommuner med å registrere psykisk utviklingshemmede tyder på at det kan finnes saker også i andre kommuner som må nå offentligheten. 600 tilfeldige saker i 90 kommuner skal nå granskes. Det er derfor ikke riktig å sette punktum for saken helt ennå.

Mer fra: Debatt