OLJEVIRKSOMHETEN: Utvalget har ikke foreslått satsing på fangst og lagring av karbon, som Sleipner-plattformen i Nordsjøen hvor det er blitt lagret CO2 i grunnen lenger enn noe annet sted i verden. FOTO: MARIT HOMMEDAL/NTB SCANPIX

OLJEVIRKSOMHETEN: Utvalget har ikke foreslått satsing på fangst og lagring av karbon, som Sleipner-plattformen i Nordsjøen hvor det er blitt lagret CO2 i grunnen lenger enn noe annet sted i verden. FOTO: MARIT HOMMEDAL/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

03-11-2016

Ikke nu, men NU!

Grønn konkurransekraft har mange interessante forslag, og noen av dem kan regjeringen starte forberedelsene av parallelt med en offentlig høring.

Vi må starte nu! Det sa Connie Hedegaard, den danske halvparten av regjeringens utvalg for Grønn konkurransekraft da rapporten ble presentert i Oslo sist fredag. Idar Kreutzer, Connie Hedegaard og et lite og effektivt sekretariat har i turbofart virvlet opp en rekke forslag fra ulike næringer i Norge for hvordan de kan bidra til det norske, grønne skiftet. Hvis forslagene er påbegynt før 2020 mener de at det er mulig å redusere utslippene i Norge som ikke er omfattet av EUs kvotesystem – som transport, jordbruk og bygg – med 40 prosent innen 2030. Det er bare tida og veien.

Det ville være lurt av regjeringen å gi tydeligere signaler om hvordan utvalgets anbefalinger skal behandles videre. Grønn konkurransekraft har fått mange næringer til å diskutere utslippsreduksjoner og klimaambisjoner med langt større interesse enn tidligere. De ber om en tydelig retning – og ofte tiltak eller skatteinsentiver – for at de skal gjøre sin del av jobben. Hvis de ikke får en rask avklaring av i hvilken retning det går, kan de utsette å ta viktige beslutninger i håp om en støtte fra staten som aldri kommer. Da kan det norske grønne skiftet forsinkes i stedet for å fremskyndes.

Grønn konkurransekraft har mange interessante forslag, og noen av dem kan regjeringen starte forberedelsene av parallelt med en offentlig høring.

Regjeringen vil nå sende rapporten på offentlig høring. Hvordan de har tenkt seg å følge opp forslagene, har de meg bekjent ikke sagt noe offentlig om. Mange av forslagene hører hjemme i en budsjettprosess og budsjettet for 2017 er nå til behandling i Stortinget. Budsjettprosessen for 2018 starter i departementene allerede i januar og det er bare en svært interessert finansminister, eller insisterende statsminister, som kan sikre at forslagene i rapporten blir behandlet der. Om et knapt år er det stortingsvalg og det kan bli regjeringsskifte uten at regjeringen Solberg kvitterer ut rapporten for Stortinget og folk flest.

Rapporten påpeker at offentlige innkjøp kan benyttes offensivt for å etterspørre nye og klimavennlige teknologer og tjenester. Det offentlige gjør innkjøp for 460 milliarder kroner hvert år og er en stor markedsaktør. Vi har en ny lov om offentlige anskaffelser som skal redusere miljøskade og fremme klimavennlige løsninger. Det er åpnet et større handlingsrom for å bruke offentlige innkjøp aktivt for å fremme det norske grønne skiftet. Men det krever kompetanse og det er vanskelig for hver enkelt aktør, fra kommuner til store statlige virksomheter, å ha nødvendig klimakunnskap for å utnytte mulighetene best mulig. Utvalget foreslår at det opprettes et nasjonalt kompetansesenter som skal betjene lokale innkjøpsansvarlige. Det burde raskt kunne la seg gjøre å bli enige om at det er en god idé. På den måten kan 460 milliarder offentlige innkjøpskroner som allerede er bevilget, benyttes mer målrettet til klimaomstilling i løpet av kort tid.

Utvalget levner ingen tvil om at olje- og gassvirksomheten må fases ut når klimapolitikken strammes til og vi får stadig mer konkurransedyktige fornybare alternativer. Jeg hadde forventet at utvalget skulle foreslå omfattende satsing på fangst og lagring av karbon (CCS). Vi har lang erfaring for slik lagring fra Sleipnerfeltet og fra Snøhvit, og vi har muligheter til lagring i formasjoner under havet der det tidligere var olje og gass. Omfattende satsing på CCS kunne forlenget den norske olje- og gassalderen. Men det er få insentiver for å få dette på plass så lenge prisen på CO2-utslipp ikke er høyere. Olje- og gassnæringen ivrer merkelig nok heller ikke for en slik strategi. Utvalget foreslår kun en satsing på CCS knyttet til punktutslipp på land.

– Jeg mangler ikke ting å bruke penger på, sa Erna Solberg da rapporten ble lansert. Ekspertutvalget fremmer 53 ulike forslag, mange av dem dyre, men noen av dem gratis. For eksempel kan statsministeren selv ta større ansvar for å drive gjennom det grønne skiftet og regjerningen kan sette seg konkrete mål for innenlandske utslippsreduksjoner. Utvalget mener Norge kan klare omstillingen dersom arbeidet med forslagene er påbegynt før 2020. Da må Solberg straks overbevise næringsliv og andre aktører om at regjeringen har til hensikt å gjennomføre det grønne skiftet nå. Og at de som ikke henger med, blir morgendagens tapere.


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!