Vi har kjent hverandre siden tenårene. Fra tiden med lørdagsjobb i Fotomagasinet. Selv om vi ikke har hatt omgang privat, har vi hatt en del å snakke om når vi møtes.
Da du skippet torskemiddagen du var påmeldt og meldte deg ut av byens herreklubb, henviste du til at jeg stilte spørsmål ved din integritet. Og for å unngå tvil om din integritet, fant du det riktig å melde deg ut.
Det er helt riktig. Jeg ble skeptisk. I og med at du både er leder av Drammen Høyre og markant bystyrerepresentant plasserte jeg deg som en av byens (allerede) mektigste politikere. At du er ordfører-in-spe var ikke avgjørende for meg. Men det blir jo ikke mindre viktig å være ryddig når man aspirerer til enda høyere embete (herreklubbspråk). Det er sant og den ballen tok du.
Jeg har ikke noe i mot at du tar mine råd. Men jeg ønsker egentlig ikke å være hverken ditt moralske eller etiske kompass. Det passer jeg dårlig til. Jeg har passert 50 og har gjort mange nok feil og blundere til å ha lært litt. Og forhåpentligvis klart å rette opp noen av dem. Vi gjør alle feil. Det viktigste er hva vi gjør med dem. Hva vi lærer og hvordan vi tar med oss dette videre. Slik at vi ikke gjør samme feil for mange ganger. Men noen ledestjerne for hvordan politikere vurderer sine medlemskap og integritetsvurderinger ønsker jeg ikke å være. Det blir å ta det alt for langt.
I tillegg er det jo slik da, at det jeg kan se som manglende integritet ikke nødvendigvis sees på samme måte av andre. Den nå etter hvert famøse Torskeaften er jo en slik sak. Jeg mente det var (veldig) uklokt å arrangere den på 8. mars. Akkurat der møtte jeg, som du vet, motbør. Og det er egentlig helt greit at vi er uenige. Jeg har ingen rett på sannheten. Og ofte tar jeg også feil. Noe mange faktisk mener at jeg fortsatt har i akkurat Torskeaftensaken.
Det som overrasket meg, var at du snudde så raskt. At det du forsvarte som en god middag og et godt og viktig medlemskap i herreklubben plutselig var uakseptabelt. I løpet av et par timer. Og det var vel i det momentet du henviste til meg – og at siden jeg mente at det truet din integritet så måtte du melde deg ut.
Det er for så vidt flott at du endrer syn når det foreligger ny informasjon og kunnskap. Det er en viktig politisk egenskap som alt for få har. Men det hadde betydd mer for meg om du hadde meldt deg ut av egen overbevisning og refleksjon. Og ikke fordi jeg var hoderystende uenig i herreklubbens gjøren og laden (herreklubbspråk igjen). Jeg ønsker ikke, kan ikke og er ikke passende til å inneha en posisjon som «overdommer».
En annen – og viktig – dimensjon i denne debatten er at jeg ønsker å føle entusiasme for den personen som blir ny ordfører i Drammen. Jeg ønsker å bli inspirert. Å kjenne et løft. Vi trenger det. Jeg ønsker at byens fremste tillitsvalgte inspirerer oss andre. Ikke omvendt. Dette er viktig, og er en av årsakene til at jeg mener Lise Christoffersen må være den nye tids beste eksempel til etterfølgelse. Fokus på felleskap, fornyelse og (i stor grad) omforent samarbeid. Med rak rygg og tydelig stemme. Og ikke uten humor midt i stormen.
Andre stemmer fra Drammen som jeg kan peke på til inspirasjon er Johan Baumann, som i mange år dirigerte elegant i samarbeidets ånd, Arild Eek som våget utrolig mye til å være kommunal leder og Per Øyvind Mørk, som for 15 år siden virkelig bidro til å endre byen til det (mye) bedre. Alle turte å synge ut.
Det finnes flere eksempler enn disse, men jeg må begrense meg i denne omgang. Fellestrekket for disse profilene er uansett at de var modige. Uten agenda om egen opphøying. De tok en for laget, rett og slett. Og akkurat det er tiltalende for meg når jeg er innbygger og velger. En slik ordfører ønsker jeg meg.
De som husker langt tilbake, kan erindre at jeg ikke hadde veldig tro på Tore O. Hansen som ordfører. Jeg tok feil. Han har også vist seg som en bra tillitsvalgt og har faktisk imponert meg, spesielt i tiden da jeg var styreleder i Drammen Scener. Uten ham som generalforsamling ville det ikke vært mulig å gjøre de krevende endringene vi måtte gjennom. Det var ingen popularitetskonkurranse akkurat. Ingen «walk in the park». Opdal Hansen skal altså ha skryt, til tross for at han har fått litt pepper og nå er som sunket i jorden. Jeg har aldri sett den mye omtalte medlemslisten til St. Olavs Klub (mange fikk lavere puls nå), men har aldri sett Opdal Hansen i lokalene. Det taler også til hans integritet.
Jeg vet ikke om dette gjør deg klokere, Fredrik, men det er noen av mine tanker. Du kan sikkert bli en god ordfører. Men du må altså ikke se til meg for å orientere deg om hva som er rett og galt i det sammensuriet som nå pågår. Stak heller ut en vei du selv står for. En tydelig indre kraft – som kan inspirere oss andre – og bidra til å vise vei ut av det (jeg anser som) uføret vi nå står i.
Da tror jeg du vil ha enda større sjanse til å nå målet om å få bære ordførerkjedet.
Men dette er altså en refleksjon du ikke absolutt MÅ høre på.