Funnene er samlet rapporten “Breaking the wall of silence” og er medvirkende til at FN uttrykker bekymring og fordømmer Russlands okkupasjon av Krim, i en resolusjon som ble vedtatt 18. desember.
Menneskerettighetshusenes rapport slår fast at Krimtatarer utsettes for sterk diskriminering på etnisk grunnlag og at kontorene og hjemmene til de som deltar i foreningsliv og ytrer seg offentlig, raides systematisk. Etter at Russland annekterte Krim i 2014 er antallet foreninger halvert fra over 4000 til 1800 og antallet medier redusert fra 3000 til 232.
Å være menneskerettsforkjempere på Krim er farlig. Mange har derfor flyktet. De som er igjen kan når som helst kan bli arrestert og anklaget for å være pro-ukrainsk separatist eller ekstremist. Russisk lov anvendes og det idømmes fengselsstraffer på opp til 20 år. Mange politiske fanger er anklaget eller soner straffer for ytringer de publiserte på sosiale medier før annekteringen.
Å anklage de brysomme – de som mener noe annet -- for ekstremisme eller andre kriminelle handlinger har lenge vært utbredt i Russland. Nå er praksisen innført på Krim. En bonde som flagget med det ukrainske flagget har snart sittet 5 år i fengsel.
Mange av straffesakene er fabrikkert. Politiet planter narkotika eller våpen for å kunne arrestere dissidenter. Grunnleggende rettsstatsprinsipper brytes daglig. Advokater som forsvarer politiske aktivister og menneskerettighetsforkjempere blir selv utsatt for forfølgelse. En blogger fortalte delegasjonen at hun har sydd igjen lommene på kåpa for å unngå at politiet planter narkotika på henne.
Mange er blitt banket opp i politiets varetekt og fengselsforholdene på halvøya betegnes som inhumane. Folk flest velger å fokusere på egen hverdag og familie, og unngå meningsutvekslinger og foreningsliv. Selv hviterusserne som deltok i delegasjonen fra Menneskerettighetshusene, som selv har levd under et autoritært styresett i over 20 år, ble slått av hvor omfattende undertrykkelsen på Krim var.
Befolkningen på Krim trenger støtte fra det internasjonale samfunn i kampen for at grunnleggende menneskerettigheter skal ivaretas. Ikke glem oss, var hovedbudskapet fra aktivistene, journalistene og familiene til politiske fanger som delegasjonen møtte.
Human Rights House Foundation ber norske myndigheter fortsette å være prinsipielle og ta opp angrepene på journalister, advokater og menneskerettighetsforkjempere i internasjonale fora, og kreve at Russland følger internasjonal lov. Norske myndigheter og politikere må snakke om hva som foregår på Krim, og bidra til å holde Krim høyt på den internasjonale agendaen. At FN får tilgang til Krim for å kunne overvåke forholdene må være et absolutt krav. I tillegg må ukrainske myndigheter gjøre det enklere for internasjonale observatører å få tilgang til halvøya. Det er viktig å få fram at Russland ikke bare bryter folkeretten, men også grunnleggende menneskerettigheter på Krim.