Høyres Saida Begum fortsetter i Dagsavisen 8. september sin sedvanlige svartmaling av situasjonen i Osloskolen og byrådets skolepolitikk. Hun hevder byrådet bruker «én enkeltstående rapport som påskudd for å starte demonteringen av Norges beste skole». Begge deler er selvfølgelig feil.
Arbeiderpartiets skolepolitikk bygger på et bredt kunnskapsgrunnlag
For det første bygger skolepolitikken til Arbeiderpartiet og byrådet på et bredt kunnskapsgrunnlag, med forskning, statistikk og erfaringer fra skoleledere og lærere. Vårt kunnskapsgrunnlag viser at vi har et godt skolesystem i Oslo. Samtidig har vi også en del utfordringer – som byrådet følger direkte opp gjennom de tre strategiene vi jobber etter:
• Vi vet at det er store forskjeller mellom osloskolene, og at det er behov for en langt sterkere innsats for sosial utjevning. Den første strategien i byrådets skolepolitikk er derfor positiv forskjellsbehandling, altså at vi setter inn ressursene i takt med skolenes og elevenes ulike forutsetninger og behov. I 2018 vil hver åttende krone i skolebudsjettet gå til å utjevne sosiale forskjeller.
• Vi vet at lærevansker forsterker seg utover i skoleløpet, og at vi bruker tre ganger mer ressurser på oppfølging av elever i 10. som i 1. klasse. Derfor er tidligere innsats den andre strategien i byrådets skolepolitikk. En direkte konsekvens er at vi bygger 3.000 flere barnehageplasser, gir flere gratis barnehage og øker andelen barnehagelærere til 50 prosent. Det gir barna et bedre utgangspunkt til skolestart. I de første skoleårene innfører vi intensivoppfølging, inspirert av den finske skolen, for å forebygge behovet for spesialundervisning.
• Vi vet at det er altfor store klasser på mange av osloskolene. Dermed blir ikke skolen så fleksibel og tilpasningsdyktig som nødvendig. Tillit og handlingsrom er derfor den tredje strategien i byrådets skolepolitikk. Til skolestart i år har vi ansatt 120 nye lærere på 1.–4. trinn, som gir skolene mulighet til å jobbe på nye måter.
I stedet for å ta utfordringene på alvor, og fremme egne strategier og forslag, svarer Begum med kontant avvisning. Akkurat som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Civitas Kristin Clemet, som begge rykket ut i valgkampen og slo ned på de som fortalte om at Osloskolen faktisk har potensial til å bli bedre. Det bunner sannsynligvis i at Høyre mener at Osloskolen har nådd sitt potensial, og at partiet har lave ambisjoner på vegne av elevene i hovedstaden. Akkurat slik partiet også avslørte i kommunevalgkampen i 2015, der det kun var Fabian Stang partiet gikk til valg på.
Arbeiderpartiet avvikler Høyre-skolen, men styrker Osloskolen
For det andre tar Begum feil når hun hevder at byrådet «demonterer» Osloskolen. Vi styrker Osloskolen, men både avviser og avvikler viktige deler av det som kjennetegner Høyre-skolen. For eksempel Høyres forslag for å svekke fellesskolen, slik som prestasjonslønn for lærere, økt karakterpress, økt rapportering og nivådeling av elever. Vår avvisning av Høyre-skolen er ikke noe nytt, slik Begum ser ut til å tro, for dette har pågått helt siden vi overtok byrådsmakten i 2015. Det synes allerede godt ute i Osloskolen:
• Vi har stoppet kuttpolitikken som kjennetegner Høyre-skolen, for eksempel forbudet mot å fullfinansiere skoleplasser, som Høyre-byrådet innførte i 2011. Bare i 2018 er effekten av at vi nå fullfinansierer alle nye skoleplasser på nær 170 mill. kroner.
• Vi har opphevet Høyre-skolens favorisering av teoretiske basisfag. Vi gir osloskolene mulighet til å satse på flere fag, slik som de praktiske og estetiske fagene, og legger til rette for at elevene kan lære mer i dybden. Dette står i kontrast til instrumentalismen som kjennetegner Høyre-skolen, og Høyres smale kunnskaps- og læringssyn.
• Vi har stoppet Høyre-skolens politiske overstyring av høyt utdannede skoleledere og lærere. Vi mener det er en skoleleder- og læreroppgave å velge hvilke undervisningsmetoder som brukes i skolen, og ikke noe vi politikere skal blande oss opp i.
En skole der alle skal med
Arbeiderpartiets slagord er «Alle skal med». Det gjelder også for Osloskolen. Vi har fortsatt 1 av 4 elever som ikke fullfører og består videregående skole i Oslo, et tall som sto stille de siste årene Høyre styrte Oslo. Skal vi gjøre noe med det, kan vi ikke avfeie forskningsfunn og problembeskrivelser fra lærere, rektorer, elever og foreldre, slik Høyre gjør. Vi må heller ta dem på alvor. Derfor har Arbeiderpartiet innført en ny samarbeidslinje i skolen, der jobben gjøres med og ikke mot skolen. Bare da kan vi nå våre høye ambisjoner om en osloskole der alle skal med.