Frode Berg (62) minner svært lite om de spioner vi er blitt kjent med fra litteraturen og filmens verden. Han er ingen George Smiley, den berømte spionen i romanene til John le Carré. Han minner heller ikke om Ian Flemings James Bond, særlig slik Bond framstår i filmene av samme navn. Inntrykket er at Berg er en veldig grei, hyggelig mann som er god likt i sitt nærmiljø. Ingen vil tro at den pensjonerte grenseinspektøren fra Kirkenes er en spion som begår forbrytelser mot et naboland.
Bakgrunn: Forsvarere: Frode Berg var i Moskva på oppdrag for E-tjenesten
Skinnet kan som kjent bedra. Spioner må kunne leve et dobbeltliv. Tida vil kanskje vise om Frode Berg er en norsk storspion eller bare en liten fisk som uforvarende har havnet i det russiske sikkerhetspolitiets garn.
Den måten han framstiller vervingen av seg selv på, kan tyde på at han ikke helt forsto alvoret i det han har vært med på. E-tjenesten har heller neppe understreket alvoret da de vervet ham. Ifølge det russiske sikkerhetspolitiet FSB skal Berg ha operert som kurer med penger og informasjon mellom Norge og Russland. Han er siktet for spionasje etter spionparagrafen i russisk lov.
Berg har innrømmet til sine forsvarere at han har reist fra Norge til Russland på flere oppdrag. Med seg hadde han penger og instruksjoner. Nærmere en innrømmelse av spionasje er det neppe mulig å komme.
Mye tyder på at Frode Berg på et tidspunkt fikk kalde føtter. Den siste reisen skal han ha blitt presset til å gjennomføre. Hvis dette stemmer, har E-tjenesten gått langt over streken.
Dagasvisen på lederplass: Spionskandalen
Ett eller annet sted i E-tjenesten må det ha sviktet, siden FSB sto og ventet på Berg utenfor et hotell i Moskva. Er det en muldvarp i den norske E-tjenesten?
Uansett er Frode Berg-saken i ferd med å vokse i styrke og alvor. Med sin innrømmelse av at han har vært tilknyttet E-tjenesten, har den hemmelige tjenesten kommet i vanry. Agenter skal ikke bli tatt. Og skulle de bli fanget, skal de ikke innrømme at de har vært på spionoppdrag.
Frode Bergs innrømmelse av at han handlet på oppdrag fra Etterretningstjenesten da han dro til Moskva med penger og brev i veska, avslører at Norge kan ha gjort seg skyldig i en grov forbrytelse mot Russland. Spionasje er forbudt i alle land. Ikke minst her i landet.
Vi har ikke hatt mange spionsaker i Norge, men de avsløringene vi har fått av nordmenn som spionerte på oppdrag for det daværende Sovjetunionen, rystet landet. Det gjelder saken mot kommunisten og motstandsmannen Asbjørn Sunde på 1950-tallet. Arrestasjonen av UD-ansatte Gunvor Galtung Haavik på 1970-tallet og saken mot politikeren og UD-byråsjefen Arne Treholt på 1980-tallet. Norske myndigheter var ikke nådige i sin kritikk av russerne den gangen. Den russiske reaksjonen mot Norge blir neppe mindre hvis Frode Berge blir dømt for spionasje.
Regjeringen og spesielt tidligere forsvarsminister, utenriksminister Ine Eriksen Søreide, kan ha viklet seg inn i en kjempeskandale. Det var på Søreides vakt at dette skjedde. Hvor mye hun som forsvarsminister har visst om de hemmelige tjenestenes virksomhet, er ikke godt å vite. Men hennes jobb er å vite og gripe inn når noe galt skjer. Regjeringen har mye å stå til ansvar for når saken til slutt havner i Stortinget.
Regjeringen har valgt taushet som første forsvarslinje. Det holder ikke i lengden. Offentligheten har krav på å få vite hva regjeringen mener om spionskandalen.
Det er ikke nytt at Norge er en viktig brikke i NATO-landenes etterretningstjeneste mot Russland. På 1950-tallet drev Norge spionasjevirksomhet mot Sovjetunionen fra Finland. Det vakte oppsikt da den tidligere Milorg-mannen og etterretningsoffiseren major Svein Blindheim avslørte Finland-spionasjen på 1970-tallet. De hemmelige tjenestene raste og Blindheim ble dømt for å ha fortalt sannheten.
Men det har ikke skjedd før at en nordmann er blitt avslørt, siktet og fengslet i Russland for å ha drevet spionasje mot russerne. Det i seg selv gjør saken veldig spesiell. Frode Berg-saken setter press på Norges forhold til nabolandet Russland. Det gode samarbeidet i nord kan være i fare.
Redaktør John Arne Markussen i Dagbladet skriver at det er likhetstrekk mellom Frode Berg-saken og U2-skandalen i 1960. Det viste seg at det amerikanske spionflyet U2 som ble skutt ned over Sovjetunionen det året, hadde hatt base i Bodø. Denne åpenbare krenkelsen av norsk basepolitikk var en dypt bevart hemmelighet. Regjeringen Gerhardsen toet sine hender og håpet at det ville gli over. Regjeringen klarte ikke å hindre at U2-skandalen førte til at forholdet til Sovjetunionen fikk en alvorlig knekk.