Debatt

Høyres dans med velferdsprofitørene

Hvorfor er Høyre så opptatt av å forsvare privat profitt på fellesskapets velferdstjenester, selv når det viser seg å ikke fungere?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Da Høyres Arve Kambe ble valgt inn på Stortinget, var eierne av den kommersielle barnehagekjeden Trygge barnehager de første han takket, etter kona. Som markedssjef i dette selskapet, fikk Kambe drive valgkamp for Høyre på fulltid i seks uker. Det tok ikke lang tid fra stortingsrepresentanten ble arbeidsløs etter valget i fjor, til han igjen ble budt opp til dans av velferdsprofitørene, som prosjektleder for den nye omsorgssatsingen Vanadis Velferd. I en politisert forretningsmodell, der mulighetene for avkastning avhenger av politiske vedtak, er det all grunn til å se kritisk på forbindelser mellom folkevalgte og velferdsprofitører.

I Norge er det bred oppslutning om at skattepengene som bevilges til velferdstjenester skal gå til best mulig tjenester – og ikke til privat profitt. Vi har den siste tiden sett at profittmotivet kan gå på bekostning av best mulig kvalitet i velferdstjenestene. En rapport bestilt av Kunnskapsdepartementet har dokumentert at eierne av kommersielle barnehager har tre ganger så høy avkastning på investeringene sine som på Oslo Børs. En annen viser at de store kommersielle barnehagekjedene har størst overskudd og lavest bemanning.

Nå har dokumentasjonen blitt så omfattende at også Høyre har begynt å gjøre innrømmelser. Likevel fortsetter de sitt utrettelige forsvar for at kommersielle aktører skal tjene seg rike på skattepenger bevilget til felles velferd.

For velferdsprofitørene er velvillige politikere helt avgjørende for hvor stor avkastning de kan få på investeringer i et nærmest risikofritt marked. Ideologi og verdisyn er viktig for politikere, men de representerer også interesser. Og det kan jo tenkes at man kan bli mindre åpen for negative konsekvenser ved egen politikk om det er sterke økonomiske interesser involvert? Derfor er det alvorlig når folkevalgte får så tette forbindelser til velferdsprofitører.

Eksemplet med Arve Kambe er illustrerende. Han jobbet for Trygge Barnehager i ni år, etter han var ferdig som nestleder i Unge Høyre, og før han ble valgt inn på Stortinget. Samtidig var han folkevalgt i Haugesund bystyre og på fylkestinget. I april avslørte Aftenposten at selskapet, som ifølge sin egen nettside har et «ikke-økonomisk formål», i løpet av få år har ført 1,6 milliarder kroner opp til eierselskapet, som igjen har investert mye av pengene i oljevirksomhet. Samtidig som FUS-barnehagene ble drevet med et overskudd på 150 millioner i 2016, hadde de langt lavere bemanning enn kommunale barnehager.

«Uten Trygge Barnehager hadde jeg aldri havnet på Tinget. Det er i hvert fall helt sikkert», uttalte Kambe da han ble valgt inn på Stortinget, og takket eierne av selskapet Eli Sævareid og Sigurd Aase.

Som prosjektleder for Sævareids nye selskap Vanadis Velferd, skal Kambe selge hjemmetjenester og omsorgsboliger som kommunene skal betale for, og bruke dette som en plattform for å selge tjenester til velstående eldre som kan kjøpe seg til et bedre tilbud. Kambe og Sævareid stilte smilende opp på stand på Høyres landsmøte i april, for å selge inn konseptet til partiets kommunestyrerepresentanter.

Den samme Eli Sævareid sitter for øvrig i nominasjonskomiteen til Haugesund Høyre, der hun skal være med på å innstille på partiets nye ordførerkandidat. Det er kanskje ikke så rart at hun ønsker litt innflytelse i gjengjeld for de rause pengegavene hun og ektemannen Sigurd Aase har gitt partiet i valgkampstøtte. Nå har de forresten sluttet med det, etter at pengegavene ble offentliggjort.

Aase, Sævareid og Kambe er ikke de eneste som svinger seg i valsen i dette politiserte forretningsområdet. Benn Eidissen har vært fylkesleder i Høyre og vararepresentant på Stortinget, og tok i sin tid initiativ til opprettelsen av Private barnehagers landsforbund (PBL). I 2016 solgte han sin kommersielle barnehagevirksomhet for 250 millioner kroner til Kristian Adolfsen, som Eidissen ble kjent med i Unge Høyre. Sammen med broren sin, Roger, driver Adolfsen Norlandia-konsernets sykehjem og barnehager med profitt på fellesskapets regning. 102 millioner kroner tok eierne av Norlandia Care ut i løpet av noen måneder.

Et annet eksempel er Høyre-politikeren Asle Wingsternes, som mens han satt i bystyregruppa til Høyre i Bergen, jobbet for Orange Helse, et bemanningsselskap som leide ut østeuropeiske sykepleiere til sykehjem, hjemmetjenester og sykehus i Norge. Sykepleierne fikk en gjeld på nesten 40.000 kroner hver da de signerte kontrakt og ble pålagt taushetsplikt om lønn. Da Bergen kommune inngikk en kontrakt på rundt 180 millioner kroner med Orange Helse, var det Wingsternes som hadde ansvaret for selskapets anbudsprosess.

Hvordan kan vi være sikre på at det var interessene til Bergens innbyggere Wingsternes og hans partikollegaer i bystyret satte fremst i inngåelsen av disse kontraktene?

Velferdsprofitørene er helt avhengige av velvillige politikere. Vedtar kommunepolitikerne et forbud mot å bygge nye kommunale barnehager, slik Høyre gjorde da de styrte Oslo, øker det deres muligheter for høy avkastning. Takker kommunen nei til å overta barnehager gratis fra ideelle aktører som ikke ønsker å drive lenger, slik det Høyre-styrte byrådet i Bergen gjorde da stiftelsen Vappus ville gi dem sine 23 barnehager, gir det enorme profittmuligheter til den som står klar til å ta over. I dette tilfellet mangemillionær Rolf Tore Andersen, som senere solgte barnehageplassene videre og innkasserte 215 millioner.

Hvor mye penger Eli Sævareid kommer til å tjene på sin nye satsning Vanadis Velferd, avhenger av hvor mange av Kambes partifeller som kommer i posisjoner etter valget neste høst. Når Høyre går så hardt ut for å forsvare velferdsprofitørenes rett til profitt på fellesfinansiert velferd, er det all grunn til å spørre hvilke interesser de faktisk representerer.

Mer fra: Debatt