Kjære medlemmer i utdannings- og forskningskomitéen,
Vi takker for muligheten Barnehageopprør 2018 fikk til å dele våre synspunkter til Prop 67 L (2017–2018) vedrørende bemanningsnorm for norske barnehager.
På vegne av barna setter vi pris på at deres stemmer ble ønsket velkommen i Stortinget via Barnehageopprør 2018 og Foreldreopprøret 2018.
Vi i Barnehageopprør 2018 har valgt å sende svarene våre samlet til alle medlemmer av komitéen, da vi opplever at spørsmålene henger sammen. Da både taletid og spørsmålsrunder er begrenset i en åpen komitéhøring påregner vi at det er i alles interesse at samtlige spørsmål blir godt og tydelig besvart og at alle svar blir hørt av den aktuelle forsamling
Vi ber dere derfor om å lese hele dokumentet grundig.
Svar på spørsmål fra Mona Fagerås, SV:
Du stilte deg spørrende til hvordan de ansatte kan rope varsku om bemanningen når rundt 90% av foreldrene gir positiv tilbakemelding på spørsmål om dette i foreldreundersøkelsen.
Taushetkulturen i barnehagen.
Foreldre har høy lojalitet til de ansatte og respekterer deres innsats i hverdagen. Som forelder kan man godt være fornøyd med hvordan barnehagen drives innenfor de eksisterende rammevilkårene. Man blir ikke spurt om hva man mener om rammene.
Når barnehageansatte nå har tatt bladet fra munnen vedrørende hverdagen og virkeligheten, har foreldre begynt å stille spørsmål ved hvilke menneskelige ressurser barnehageansatte har å rutte med.
Dessverre eksisterer det en taushetskultur i barnehagesektoren, hvor det er tabu å snakke om det som ikke fungerer. Vi som tar imot barna ønsker ikke at foreldrene skal føle seg utrygge når de leverer barna i barnehagen. Foreldrene har stor tillit til oss og vi ønsker å ha en positiv samtale om deres barn, de få minuttene vi har ved levering og henting.
At personalmangel har gjort dagen hektisk i en slik grad at det har gått ut over både omsorg og nærhet, rutinesituasjoner som måltid og stell, eller faste aktiviteter, hører ikke nødvendigvis hjemme i hverdagssamtaler.
Vårt behov for å informere foreldre om realitetene i barnehagehverdagen, stoppes også av flere ledere. Ansatte som jobber med barna, blir bedt om å kun omtale barnehagen i positive ordelag. Mange opplever at de må dekke over realitetene for at ikke barnehagen skal få et dårlig omdømme. Det meldes om ansatte som ikke får lov til å fortelle foreldre at de har måttet klare seg gjennom dagen uten vikar. Det meldes om skjerpede lojalitetskrav både formelt og uformelt. Flere steder i en slik grad at det utgjør et problem i forhold til ansattes ytringsfrihet. Dette indikerer at foreldre ikke nødvendigvis har relevant informasjon til å kunne svare på spørsmål om bemanning.
Misvisende resultater.
Styrer Royne Berget i Smedhusåsen Barnehagen i Rygge, har informert foreldre om bemanningen i sin barnehage ved å sende et brev fra eierstyret til foreldrene. Dette førte til at de droppet fra 4,4 i 2016 til 3,0 i 2017, på spørsmålet om tilfredshet i forhold til bemanning. Dette er et eksempel på at foreldrene i hans barnehage ikke var opplyst om realiteten i hverdagen før Royne Berget selv påpekte dette ovenfor foreldrene. Dette var et enkelt grep for å påvirke foreldreundersøkelsen i en mer realistisk retning. Dette kan også tyde på at det er like enkelt å påvirke undersøkelsen i positiv retning, ut fra hvilken informasjon man velger å gi foreldre. Slik undersøkelsen foreligger i dag har den liten verdi som annet enn dokumentasjon på foreldres lojalitet mot ansatte som gjør sitt beste under de rådende rammevilkårene.
Foreldreundersøkelsen viser et avvik mellom barnehageansattes erfaringer med voksentettheten, og hvordan foreldrene opplever samme fenomen. Man kan anta at foreldrene har samme kriterier for kvalitet som vi har. Det ville vært underlig om foreldrene var fornøyd med noe de ansatte ikke er fornøyd med. Derfor er vi i tvil om svarene på foreldreundersøkelsen kan stå for seg selv i argumentasjonen i mot en skjerpet bemanningsnorm.
Avviket mellom barnehageansattes erfaringer med voksentetthet, og hvordan foreldre opplever samme fenomen, sier også noe om arbeidsvilkårene til de ansatte. Det illustrerer at vi ikke får gjort jobben vår bra nok og at vi opplever situasjonen i dagens barnehager som mer uforsvarlig enn det virker som fra utsiden. Uforsvarligheten dreier seg altså ikke bare om sikkerhet, men også i forhold til det pedagogiske tilbudet vi skal levere samt i forhold til de ansattes arbeidsvilkår.
Vi vet at ansatte mange steder opplever et utilbørlig press for å opprettholde inntrykket av at situasjonen er under kontroll gjennom alt fra uholdbare krav om taushet i arbeidskontrakter, til direkte beskjeder om at mobilisering til opprøret på egen arbeidsplass vil få konsekvenser. Det er en grunn til at de sterkeste historiene under #uforsvarlig deles anonymt og det har ikke med alminnelig taushetsplikt å gjøre.
Utforming av undersøkelsen.
Vi stiller oss kritisk til utformingen av forelderundersøkelsen. Vi mener at spørsmålene søker bekreftende svar. Foreldrene blir ikke informert om rammevilkårene, ei heller gitt mulighet til å kommentere disse i undersøkelsen. Det er heller ikke mulighet til å kommentere bruk av ressurser, om det skal settes inn vikar eller om det bør settes inn ekstrahjelp på barn som trenger det. Foreldre ser lite av barnehagedagen, og opplever ikke alltid hvor skoen trykker i forhold til å lede en barnegruppe, med alt det innebærer av pedagogikk, rutinesituasjoner, overgangssituasjoner og omsorg. Foreldre har et naturlig fokus på sitt eget barn, og ikke på gruppen som helhet. Dette er derimot en stor del av vårt ansvar og en del av vårt samfunnsmandat.
Begrepsbruk i undersøkelsen.
Det brukes begreper i spørreundersøkelsen som man ikke kan ta høyde for at foreldrene har kjennskap til. Når man spør om foreldrene føler at barna kan medvirke i sin egen hverdag, så er det ikke sikkert at en forelder vet hva begrepet medvirkning innebærer i barnehagekontekst.
Begrepet medvirkning er diskutert utallige ganger i barnehagelærerutdanningen, og er hyppig tema på planleggingsdager og personalmøter i barnehagen. Det kan dermed ikke forventes at foreldre har den samme kunnskapen om dette som barnehageansatte. Det er fullt mulig å svare positivt på spørsmålene om kvaliteten i sin egen barnehage, uten å være kjent med innholdet i ulike begreper. At resultatene hadde vært det samme om foreldrene hadde vært opplyst om den virkelige hverdagen stiller vi oss kritiske til.
Svar på spørsmål fra Marit Knutsdatter, SP:
Du lurte på hvordan vi kan sørge for både barnas og foreldrenes medvirkning i denne saken.
Barns medvirkning.
Barns rett til medvirkning er et begrep som det jobbes med mye i barnehagen. Det er viktig at barna har innflytelse over hva som skjer i deres hverdag, men slik det er i dag er det ofte slik at vi må si “nei” til det barna selv ønsker å medvirke på.
Eksempler kan være:
“Vi kan ikke gå på tur i dag, fordi A er syk.”
“Nei! Vi kan ikke lese den boken, for jeg kan ikke gå ifra de to jeg har i fanget som trenger trøst.”
“Så fint at du ser en traktor. Nei! vi kan ikke finne traktoren på den andre avdelingen for å leke med. Da blir de andre barna igjen alene.”
Barns medvirkning handler ikke bare om ønsker og valg, men om å lese barns kroppsspråk og non-verbale signaler. Det handler om å møte disse signalene på en anerkjennende måte, der de ansatte må følge opp barnas initiativ gjennom å respondere med samtale, kroppsspråk eller aktiviteter. Det krever fokus, tilstedeværelse og tid.
Ved å ha flere ansatte tilstede, vil muligheten for å lage planer som er tilpasset den enkelte avdeling øke. Det gjør det mulig å ha dybdesamtaler med barna. Det gir oss mulighet til å se enkeltbarnet og individet. Vi trenger også mer tid og rom for et tettere samarbeid med foreldrene.
Foreldremedvirkning.
Hvis vi kan ha mer eller mindre uavbrutt samtale med foreldrene på begynnelsen eller slutten av dagen, gir det oss mulighet til å gå i dypere inn i hva barnet er opptatt av, og hva foreldre erfarer i barnehagen. Det vil gjøre det det enklere å fange opp barnets behov og behovene i familien. Det vil gi oss mulighet til å ha gode samtaler med familien med begrensede norskferdigheter. Det er gjerne disse samtalene som trenger mye fokus i det hverdagen, da familier som ikke har norsk som førstespråk, kan trenger oppfølgning av hverdagslige barnehagesituasjoner.
Slik situasjonen er i dag, kan man risikere å stå alene over lengre tid ved hente og leveringssituasjoner. Dette kan medføre at man ikke får den viktige tiden med foreldrene fordi 10-15 andre barn trenger deg samtidig som foreldrene leverer sitt barn.
Barnehagestart.
For barn er det stort å begynne i barnehagen, det er det samme om du er 1 år eller 5 år. I dag er situasjonen ofte slik at foreldre får lite oppfølgning under tilvenning i barnehage da mange andre barn trenger oss samtidig under tilvenningen av nytt barn. Vi har ikke kapasitet til å kun være med dette nye barnet som gjør at tilvenningen tar lengre tid.
Det er uheldig for barnet, men også for familien som har jobb og kanskje flere barn. Med en styrket bemanningsnorm vil det være muligheter for å følge opp det nye barnet tett, slik at det kan bygge en god relasjon med de ansatte fra første dag. Det gir også foreldrene mulighet til å bli bedre kjent med de ansatte de skal levere barnet sitt til hver dag. Trygge foreldre gir trygge barn.
Overgang til skolen.
Det neste store skrittet i et barns liv, er å begynne på skolen. Dette kommer brått på for mange barn. I barnehagen prøver vi å forberede barnet på denne overgangen. Dette skjer gjerne gruppevis. Det er av stor betydning at barna kan forberede seg til skolegangen sammen med sine venner og fremtidige klassekamerater. Vi mener dog at oppfølgingen bør legges tilrette for å være mer individuell der vi ser at det er et behov.
Det viktigste vi kan gjøre for å ruste barn for skoleløpet, er å styrke selvfølelsen og å arbeide med barnets sosiale kompetanse. Den jobben begynner allerede den første dagen barnet starter i barnehagen. Gjennom hele barnehageløpet har vi fokus på barnets interesser, styrker, ambisjoner og utfordringer. Vi legger opp til aktiviteter som ligger i barnets nærmeste utviklingssone, slik at barnas hverdag er tilpasset deres utviklingsnivå og potensiale. Med den foreslåtte bemanningsnormen vil man utelukkende kunne gjøre dette på gruppenivå, og selv der i begrenset omfang.
En individuell tilnærming til det enkelte barnet, vil bidra til barnets selvfølelse, læreglede og nysgjerrighet, samt til barnets sosiale kompetanse.
Svar på spørsmål fra Åshild Bruun-Gundersen, FRP:
Du nevnte at mangfold og frihet er noe FRP er opptatt av. Du lurte på om vi ønsker at Stortinget skal ta hovedansvar for å påvirke barnehageeiere til å tilby et mangfold av barnehager.
Mangfold og frihet er noe vi i barnehageopprøret er opptatte av. Rammeplanen gir oss frihet til å rette arbeidet mot der barnas interesser, styrker og utfordringer ligger. Det er tett dialog med foreldre der det tas opp ulike muligheter som finnes. Vi setter pris på foreldrenes medvirkning, men er klar mest opptatt av barnas medvirkning.
Vi er opptatt av å kunne drive barnehagen slik vi mener det er hensiktsmessig. Sammen med Samarbeidsutvalget i barnehagene har vi muligheten til å la foreldre påvirke barnets hverdag. Det er vi som er pedagogene, og vi mener at det er viktig at pedagogiske valg skal tas av oss. Vi ønsker ikke at Stortinget skal detaljstyre den daglige driften i barnehagen.
Vi mener at Stortinget må ta ansvar for at vi har gode rammer som gjør at vi nettopp kan detaljstyre våre barnehager. Slik detaljstyring er svært vanskelig per i dag, fordi det ikke finnes nok midler til å ha en tilfredsstillende pedagogisk drift. Dette fører til at hvis en barnehage for eksempel har fokus på mat, at mange av de ansattes timer går til tidstyver som innkjøp, tilberedning, opprydding og rengjøring. Dette er oppgaver det ikke er realistisk at barna alltid er med på, og tar derfor minst én ansatt vekk fra barna i lange perioder.
Vi er veldig enig at barnehagetilbudet skal være preget av mangfold, frihet og diversitet. Det er nettopp derfor vi ønsker en bedre bemanningsnorm, slik at ressursene er på plass for å ha et mer mangfoldig barnehagetilbud.
Svar på spørsmål fra Martin Henriksen, AP:
Du spurte hvilket av kravene som hadde vår høyeste prioritet. Vi svarte at det var å ha en bemanningsnorm som gjelder gjennom hele åpningstiden. I svaret under vil vi utdype ytterligere.
Barnehagelærere har i dag hendene fulle med å forsøke å innfri kravene som Rammeplanen for barnehager stiller oss. Dette er viktige krav som sikrer en jevn kvalitet i barnehagehverdagen, og som bidrar til at barna blir trygge samfunnsmedlemmer. Vårt samfunnsmandat er at vi, i samarbeid med barnets hjem, skal ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng (jfr Rammeplanen, 2017). Dette er et oppdrag vi tar svært alvorlig, men som vi med den foreslåtte normen vil slite med å gjennomføre, og som vi sliter med å oppfylle også per i dag.
Vi ønsker å gi dere noen eksempler på hva en styrket bemanningsnorm vil gi oss bedre muligheter til:
Å ta imot alle barna om morgenen med et smil og et fang. Det vil gi oss mulighet til å snakke med foreldre om hvordan vi kan støtte og styrke barnet på best mulig måte.
For at vi skal kunne jobbe etter rammeplanen for barnehager gjennom hele dagen, trenger vi at det er tilstrekkelig bemanning i hele åpningstiden.
Vi kan ikke la være å veilede barn i lek fordi vi er for få på ansatte på jobb.
Vi kan ikke la være å veilede barn som sliter i hverdagens mange overgangssituasjoner fordi en ansatt er sykemeldt.
Vi må ha ressurser nok til å fange opp barn som trenger ekstra oppfølgning. Vi må ressurser nok til å fange opp barn som ikke har det bra hjemme.
Vi må kunne gi et godt språktilbud til familier med norsk som andrespråk. Dette innebærer nok ansatte som kan lese bøker, snakke med barn, fortelle historier, være språkstøtte og ha tid til å dele av seg selv. Ikke flere språkprogrammer eller kompetansehevingskurs.
Det er gjennom tett tilstedeværelse vi kan følge opp enkeltbarn.
Det er gjennom tett oppfølging at vi kan stimulere barns språk.
Det er gjennom tett oppfølgning vi kan fange opp situasjoner vi mener skal meldes til barnevernet.
Det er gjennom tett oppfølgning og en forsvarlig bemanning vi kan jobbe etter kravene nedfelt i Rammeplanen og Barnehageloven.
Svar på spørsmål fra Mathilde Tybring-Gjedde, H:
Du nevnte at det etter ditt syn er viktig at beslutninger tas nær mennesker og at ikke alle faktorer detaljstyres fra Stortinget. Du spurte oss om hvor mye i barnehagesektoren som skal bestemmes i Stortinget, og hva som skal være igjen hos lokalpolitikerne og de som jobber i barnehagen.
Lokal selvbestemmelse.
Rammeplanen gir oss føringer, men gir samtidig en stor grad av frihet til å tilpasse pedagogikk og metode ut fra behovene vi ser. Den gir oss mulighet til å følge barnegruppen og enkeltbarn. I pedagogikken har vi dermed en stor grad av frihet og handlingsrom. Det setter vi pris på. For å kunne dra nytte av dette, må staten fastsette gode rammebetingelser knyttet til bemanning.
Det vi ikke har innflytelse over i dag og heller ikke vil få med en norm som ikke gjelder hele åpningstiden, er hvilke rammer vi har for å styre vår pedagogiske virksomhet. Den foreslåtte normen slik den foreligger, vil begrense vår lokale selvbestemmelse. En bemanningsnorm som styrker bemanningen gjennom hele åpningstiden og fastsetter tak på gruppestørrelser, vil derimot gi oss større handlingsrom til å drive en god pedagogisk virksomhet i tråd med Rammeplanen og til det beste for barna.
De barnehageansatte har ikke valgt den økende graden av pålagte oppgaver innen vaktmesterarbeid, renhold, rutinemessig kjøkkentjeneste, kartlegging og rapportering vi blir pålagt. Dette er mulig å pålegge de ansatte, siden staten ikke setter begrensning for at slike oppgaver kan tas fra grunnbemanningen. I praksis betyr det at vi må si nei til å være med barna da vi må ta ut av oppvaskmaskinen. Stikk i strid med det mange tror lar slike oppgaver seg vanskelig løse i kombinasjon med pedagogisk arbeid med barn, både av praktiske årsaker og med tanke på HMS for barna.
Kommunal selvbestemmelse.
I dag har kommunene selvbestemmelse i forhold til barnehagedrift. Mye ansvar ligger hos barnehageeiere, enten det er kommuner, ideelle driftere, eller kommersielle aktører. Dette fører til at ansatte får svært ulike rammevilkår i ulike barnehager, og at barna som går i disse barnehagene møter store forskjeller i kvaliteten på tilbudet.
Vi ønsker ikke at sentrale politikere skal detaljstyre driften i den enkelte barnehage. Vi mener at dette er noe som styrere og barnehagelærere er utdannet til, og at det er de som kan dette best.
Vi mener imidlertid at alle barn i barnehagen skal ha de samme forutsetninger og rammevilkår i hverdagen. Det skal ikke være lov at barn får et betraktelig bedre tilbud hos aktør A enn hos aktør B når begge mottar offentlig finansiering. Det må gjelde et likhetsprinsipp for barnehager, slik at barn og foreldre kan forvente tilsvarende kvalitet over hele landet.
Dagens lokalbestemmelse.
Gjennom Barnehageopprør 2018 og aksjonen #uforsvarlig har det kommet inn over 300 praksisfortellinger om uforsvarlige bemanningsforhold i barnehagene. Flere av dem er historier om den gangen det heldigvis gikk bra. Dette har skjedd på kommunene og barnehageeiernes vakt mens Stortinget ikke har hatt ansvar for situasjonen.Vi må konkludere med at ansvaret ikke tas, og at kommuner og barnehageeiere trenger tydeligere føringer fra Stortinget.
Over 300 ulike eksempler hvor ansvaret ligger hos lokalpolitikerne og barnehageeiere. Over 300 ulike eksempler på uforsvarlige situasjoner. Over 300 røster som roper uten å bli hørt. Vi opplever gjentatte ganger at vi varsler våre ledere om uforsvarlige forhold både strukturelt og i forhold til enkeltepisoder. Vi møter veggen.
Svaret fra våre ledere og lokale barnehageaktører er gjerne at det ikke er midler til å drive en barnehage etter det vi anser som forsvarlige rammer. Med dette svaret går vi tilbake til avdelingen og forsøke å fortsette arbeidet å gi barna den omsorgen og tryggheten de har krav på, selv om ikke har tilstrekkelige ressurser eller forsvarlig grunnbemanning store deler av dagen.
Konklusjon og anbefaling.
Barnehageopprør 2018 og Foreldreopprøret 2018 har fått stor oppslutning i løpet av kort tid. Dette sier noe om hva som skjer når taushetskulturen slår sprekker. Våre stemmer og stemmene til dem vi representerer, trenger å bli hørt. Våre stemmer har viktige budskap om hvordan vi skal skape et bedre samfunn gjennom tidlig innsats, omsorg og stell, lek og læring, utforskning og undring.
Med høringsnotatet og disse svarene på spørsmål fra komiteen sender vi en bekymringsmelding på vegne av barna, profesjonen og foreldrene:
Dagens bemanning er ikke tilstrekkelig til å drive en forsvarlig pedagogisk virksomhet. Barna, foreldre og ansatte trenger en bemanningsnorm som gjelder hele åpningstiden. Barna trenger å bli sett, foreldre trenger å bli hørt, og ansatte trenger flere å gjøre denne jobben med.
Derfor må krav til bemanning gjelde til enhver tid under hele barnehagens åpningstid- også under pauser, møter, uttak av ubunden tid, ved avspasering, sykdom, ferie ol.
Ett ekstra barn må utløse en full stilling slik det gjør i pedagognormen. Barna får lite nytte av ansatte i deltidsstillinger de dagene de ikke er på jobb.
Bemanningsnormen må gjelde for gruppe eller avdeling, og ikke for barnehagen som helhet.
Det må settes øvre tak på barnegrupper/avdelinger, maksimalt 10 barn under 3 år og maksimalt 20 barn over 3 år.
Alt dette må gjelde for alle barn - slik at dispensasjonsmuligheten fra lovfestet bemanning fjernes.
Vi som jobber for og med barna må ha bedre forutsetninger til å utføre jobben vår, slik at vi kan oppfylle det viktige samfunnsmandatet vi er gitt av staten.
Med vennlig hilsen Barnehageopprør 2018