Debatt

Hydro og norsk omdømme

Som nordmann i utlandet har jeg gjentatte ganger lagt merke til begeistringen i folks stemmer når jeg sier hvor jeg er i fra. «Åh, Norge», sier de ofte, «slikt et velfungerende land!» For de fleste utenforstående er det slik Norge fremstår og det er til en stor grad sant. Men så har vi Hydro-saken.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hydro er midt i en av de største krisene i selskapets historie, etter at det ble klart at de har innrømmet å stå bak ulovlige utslipp ved deres aluminiumsanlegg i Barcarena, Brasil. Men, ifølge dem selv og norske medier er selskapet også en syndebukk for andres feil, og har blitt en brikke i det politiske maktspillet i landet. Det ryktes at Brasils president bærer nag fra sitt besøk i Norge i fjor sommer, da han mottok krass kritikk angående avskogingen i Amazonas. Videre pekes det på at Hydro-saken er en ypperlig mulighet for brasilianske politikere til å påpeke norsk dobbeltmoral i miljøspørsmål. Ettersom Brasil i løpet av 2018 skal gjennom en rekke nye valg så vil denne saken, ifølge NRK Urix, holdes i live gjennom en lengre periode (Stefansen, 2018) (Elvevold, 2018).

Jeg er for tiden nordmann bosatt i Brasil, og nå hører jeg brasilianerens skepsis til det velfungerende Norge. For Norge er ikke kun staten, eller menneskene – i utlandet er det også våre store transnasjonale selskaper. Vi representerer alle landet vårt, og for øyeblikket er ikke Norge representert på en god måte i mitt nye hjemland.

Selv er jeg ansatt gjennom Fredskorpset som bærekrafts-konsulent for Hostelling International Brasil, og er her for å bidra til et mer bærekraftig Brasil. Da skjærer det litt i min norske sjel å høre om et stort norsk statseid selskap som tar seg til rette i Brasils skjøre økosystem. I et land hvor nesten 25 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, og hvor de seks største milliardærene holder samme rikdom og egenkapital som de 100 millioner fattigste (Forte, 2017). Landet er skjevfordelt, og korrupsjonen i både politikk og forretningsvirksomhet er høy. I Norge er ikke dette akseptert, men som Hydro har vist, kan normen fort endre seg i utlandet. Skillet mellom rett og galt kan bli diffust. Denne gangen når det kommer til miljøspørsmål.

Som nordmann i Brasil har jeg registrert at landet mangler en velfungerende struktur, at penger bestemmer og at miljøet sjelden kommer først. Men jeg er ikke her for å utnytte dette, jeg er her for å prøve å bidra til endring. Hydro, fra mitt perspektiv, har gjort det motsatte og befinner seg nå i en knipe de ikke lett kommer seg ut av. Ja, de har mest sannsynlig blitt gjort til en syndebukk, men det må likevel sies, deres og da Norges dobbeltmoral, er synlig på tvers av landegrenser. Norge kritiserer Brasil for avskoging av Amazonas, samtidig som vi forurenser det samme landet med vårt statseide selskap.

Hydro, her er et råd fra en bærekraftsinteressert nordmann i Brasil – det er på tide å ta ansvar istedenfor å fordele skyld.

Mer fra: Debatt