ANNONSE
En kvinne får en sprøyte med HPV-vaksine på St. Hanshaugen helsestasjon i Oslo.

En kvinne får en sprøyte med HPV-vaksine på St. Hanshaugen helsestasjon i Oslo.

Vis bildetekst
Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

Hvorfor tar ikke jenter imot hjelp som redder livene deres?

Noen får høre av foreldrene sine at vaksinene er for «jenter som ligger rundt».

Mediedrevet vaksinefrykt, skremselsoppslag, fake news og opplysning som ikke når fram til alle, kan føre til at unge kvinner og jenter ikke tar HPV-vaksinen som skal forebygge livmorhalskreft.

I Norge får rundt 300 kvinner livmorhalskreft årlig, og rundt 70 dør. Nesten all kreft i livmorhalsen skyldes HPV-infeksjon, men begge kjønn er i risikogruppen for å bli syke da HPV-viruset kan gi kreft i både munnhule, svelg og anus, samt i penis. I dag tilbys screening og vaksinasjon som forebyggende tiltak. Jenter har blitt tilbudt vaksine på barneskolene siden 2009 gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, og fra høsten skal den endelig tilbys gutter.

Det første jeg tenkte da HPV-vaksinen ble tilbudt gratis fra november 2016 og ut 2018 for kvinner født i 1991 eller senere, var at jeg håpet denne informasjonen når ut til lukkede miljøer der det å snakke om seksualitet og seksuell helse er tabubelagt, slik at kvinner i lukkede miljøer også tok den – blant disse flere minoritetskvinner.

vaksineskrekk
Tegning: Siri Dokken

NRK meldte nylig at det er få minoritetskvinner som tar HPV-vaksinen. Det er ingen omfattende statistikk, men det kom fram at av de rundt 30 prosent med minoritetsbakgrunn i Drammen, tok kun mellom 5 og 10 prosent vaksinen. Dessuten har det vært en krevende oppgave for Kreftregisteret å finne svar på hvorfor det er vanskelig å nå minoritetskvinnene, som sjeldent møter opp til screening.

Selv tvilte jeg ikke ett sekund på at jeg skulle ta vaksinen, og snart tar jeg første dose. Jeg har et par venninner med minoritetsbakgrunn som allerede har tatt den, en av dem kort tid etter at hun ble inspirert av en av samtalene våre om seksuell helse. Men jeg kjenner flere jenter med samme bakgrunn som meg som ikke ville gjort det samme – eller noen som gjerne vil, men ikke får tillatelse hjemmefra, selv om de er myndige.

Noen får høre av foreldrene sine at vaksinene er for «jenter som ligger rundt». De forteller at de gjerne vil ta den, men at de kanskje må gjøre det i skjul slik at foreldrene ikke finner ut av det. Noen av dem har sterke fordommer og frykter for at døtrene skal bli seksuelt aktive og bryte med de religiøse og kulturelle normene. Noen begrunner valget sitt i religiøs og kulturell overbevisning, og mener at risikoen for livmorhalskreft som religiøse kvinner, er minimal da normen er å vente med sex til ekteskap og hun bare skal én sexpartner. Flere bekymrer seg også for bivirkninger og er generelt skeptiske til vaksiner. Frykten foreldrene føler, kan skyldes mangelen på kunnskap. Det ukjente er jo alltid litt skummelt for de fleste av oss.

Men hva om man møter en mann som har hatt flere sexpartnere? Hva om man er skilt, og gifter seg på ny? Skal frykt og ukultur trumfe vitenskap og rådene helsemyndighetene legger fram? Hva med den generelle folkehelsen? Hva med livene som kunne vært berget? Hvis 500 kvinner takker nei til HPV-vaksinen, vil én dø av kreft. Og veien til den slutten er lang og vond.

En venninne fortalte meg om sin bestemor som hadde hatt kun én sexpartner, men som likevel fikk kreft i livmoren og har vært gjennom flere operasjoner. Det er med god grunn at Folkehelseinstituttet (FHI) har anbefalt alle å ta vaksinene, uavhengig av om man er seksuelt aktiv eller ikke. Et annet viktig poeng er at forskning viser at det er nettopp dem som ikke har debutert seksuelt som vil ha størst helsegevinst av HPV-vaksinen, slik medisinstudent Friha Aftab skrev i Aftenposten i 2016.

Til nå har 72.000 kvinner vaksinert seg etter gratistilbudet, men det har ikke vært mangel på falske oppslag saker på nett om bivirkninger, og nettsider som sprer falske nyheter er lett tilgjengelige når man googler ulike vaksiner. FHI har uttrykt bekymring angående vaksine-skeptiske miljøer, og smitteoverlegen i Oslo har hevdet at det er mange mennesker med innvandrerbakgrunn som er skeptiske til vaksiner. Men vaksinemotstandere og skeptikere er ingen nyhet, vi er godt kjent med de ulike holdningene i vaksine-skeptiske miljøer i samfunnet. Det har florert rykter om at vaksinen gir ME, kreft og den nevrologiske lidelsen POTS, og kan gjøre en steril. Noen husker kanskje VG-saken fra 2015 om den unge jenta som ble diagnostisert med POTS som de mente at HPV-vaksinen var skyld i. Legemiddelverket har understreket at vaksinen faktisk ikke fører til POTS. Faktisk.no har også gjort faktasjekk på påstanden om at vaksinen gir kreft, som er helt feil. De vanligste bivirkningene av vaksinene er helt ufarlige, som slapphet og hodepine.

Et godt eksempel på hva feilinformasjon kan føre til er en dansk undersøkelse fra 2016 gjort av Statens Serum Institut i København. Der kommer det fram at antall jenter som har tatt HPV-vaksinen, ble halvert på ett år grunnet feilinformasjon og rykter om bivirkninger. Vi har grunn til å være bekymret over alle vaksine-skeptiske miljøer, for de truer folkehelsen. Jeg tror på samarbeid med miljøene, på målrettet folkeopplysning som når alle uansett bakgrunn, og som gir kvinner verktøy til å ta ansvar for egen helse. Og ikke minst på å utfordre foreldre som svikter sine barn.

Det er utfordrende, men nødvendig, å bygge tillit mellom helsemyndighetene og skeptikerne. For barna som ikke får vaksine, og blir syke. For kvinner som tror de ikke er i faresonen, men mister livet.


nyemeninger meninger abc

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!