Hege Ulstein vier sin lørdagskommentar i Dagsavisen til det faktum at byrådets samferdselspolitikk har skapt kraftige provokasjoner blant hundretusenvis av bilister. Hun innrømmer at det var byrådet som startet krigen mot bilen, samtidig som hun hevder at de som tar til motmæle mot rasering av parkeringsplasser, beboerkort, bilfritt Oslo sentrum, skyhøye bomavgifter og ville kostnader på sykkelhoteller er kun «en liten gruppe motstandsfolk anført av en gruppe dedikerte sabotører». Begge deler er grusomt feil.
En mer ufin stigmatisering av bilister er sjelden kost. Enda sjeldnere er det at den slags knyttes til grunnplanken i et demokrati, nemlig ytringsfriheten. Mulig Ulstein taler i metaforer og overførte betydninger, men hvis hun mener ordskiftet er for opphetet, bidrar hun til å øke temperaturen ytterligere ved å tagge de som er imot byrådets bilpolitikk som et Bilorg som «slåss på vegne av dem som ikke kan. Kvinner som skal hente i barnehagen, barn som skal på hockeytrening og menn som bare vil leve et fritt og bekymringsløst liv».
Journalister som ønsker å legge bånd på ytringsfriheten er et stygt skue. I Vær varsom-plakaten som regulerer pressens samfunnsoppdrag står det mye som kan tyde på at Ulstein denne gangen har gått seg helt bort i en slags politisk korrekthet. Her tre punkter hentet ordrett fra plakaten som åpenbart frontkolliderer med journalist Ulsteins holdninger til bildebatten som raser på Facebook og i pressens kommentarfelter:
1) Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati.
2) Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
3) Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet.
Nyhetsavisen Ja til bilen i Oslo, kun på FB, nevnes spesielt av Hege Ulstein og hun problematiserer avisens til dels folkelige journalistiske uttrykk. Selv om Ulstein fikk særdeles god informasjon om denne nyhetsavisen før hun publiserte sin kommentar «Tut og kjør», velger hun altså å marginalisere avisens 18.000 medlemmer og svært mange flere lesere.
Hun ber åpenbart alle disse tusenvis personer om å dempe seg. Ikke være så tydelige i kommentarfeltet. Hun skriver faktisk rett ut at «Det er med andre ord ting som tyder på at krigsretorikken ikke er spesielt vellykket hvis målet er å skape oppslutning om bilistenes sak.»
At en journalist påtar seg rollen som retorikkens vaktbikkje er underlig. Hvorfor skal ikke folk flest få skrive med den pennen de har? Er det slik at det kun er skribenter av Ulsteins kaliber som skal få lov til å forsvare sin rett til å bruke bilen, og slåss mot politikere som fratar velgerne frihet og angriper lommeboken med det språket de behersker, såframt det ikke innebærer hets og sjikane?
Ja til bilen i Oslo er som sagt en nyhetsavis. Den skriver egne artikler, den intervjuer politikere og bilister, den linker til saker fra Dagsavisen, NRK og VG. Den publiserer debatt, videoer og bilder sendt inn fra leserne. Den skaper et daglig demokratisk engasjement på mer enn 6000 eller 160.000 de siste 28 dager.
Hege Ulstein må gjerne fjerne folkets debatt fra Dagsavisens spalter, mens Ja til bilen i Oslo kan hundre prosent love at debatten om samferdselspolitikken kommer til å kun bli hetere og hetere i våre spalter, særlig når politikerne begynner å bygge 56 nye bomstasjoner. Og det tåler vårt demokrati.