Kultur

Hvorfor nei til EØS?

Europautredningen som nylig ble lagt fram viser at EØS-avtalen har vært til stor fordel for Norge. Hva vil de oppnå, de som vil si den opp?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

EØS-avtalen har gitt norske bedrifter forutsigbarhet og trygghet på det største og viktigste eksportmarkedet. Den gir trygghet for at norske bedrifter ikke diskrimineres i kampen om kundene. Den har gitt omfattende arbeidsinnvandring, særlig etter 2004, som har bidratt til sterkere økonomisk vekst. Deltakelsen i det indre marked har bidratt til moderniseringen av norsk økonomi. Den har bidratt til den sterke økonomiske veksten vi har hatt i disse årene.

Integreringen i EU har ikke gått på bekostning av arbeidstakerne. Reallønnsutvikling har vært sterkere i Norge enn i andre land. På noen områder har EU-reglene gitt arbeidstakere bedre beskyttelse og sterkere rettigheter, som ved virksomhetsoverdragelse, likestilling og medvirkning. Og i motsetning til hva mange fryktet, har miljø utviklet seg til å bli et av de tyngste politikkområdene i EU, som har tatt en internasjonal lederrolle på dette området.

EØS-avtalen innebærer at vi importerer det regelverket EU-landene vedtar for det indre marked. Europautredningen viser at vi har tilpasset oss EU, også der vi ikke må. Det er liten politisk strid om de nye reglene. De ansees stort sett som både fornuftige, gode og ønskelige. Av 287 vedtak i Stortinget om nye avtaler eller lovendringer, har 265 vært enstemmige. I tilfeller hvor reglene ikke tar nok hensyn til særlige forhold i Norge, er det mulig å få tilpasninger. Det har vi fått i 55 tilfeller. Ett eksempel er den differensierte arbeidsgiveravgiften. Et annet er lavere krav om mer fornybar energi, fordi vår andel allerede er så mye høyere enn i andre land takket være vannkraften.

Europautredningen peker på en stor svakhet ved EØS-avtalen og alle de andre avtalene vi har med EU, nemlig mangel på stemmerett. Vi deltar ikke i beslutningsprosessene. Vi har outsourcet store deler av lovgivningen til andre. Vi overlater beslutningene til andre. Vi er Europas sofavelgere. Men vi godtar altså det de bestemmer, i all hovedsak enstemmig i Stortinget. Stort sett mener vi de lager gode regler i Brussel. Så det med stemmeretten, er det åpenbart at folk flest i hvert fall bryr seg lite om, skal man dømme etter oppslutningen om norsk EU-medlemskap. Derfor blir det viktig for oss i Stortinget å nå diskutere hvordan vi kan styrke våre muligheter til å påvirke politikken mens sakene behandles i EUs organer, spesielt overfor Europaparlamentet.

Vi har altså hatt store fordeler av EØS-avtalen. Europautredningen forteller at en frihandelsavtale ikke er tilstrekkelig for norske bedrifter. Det var hele begrunnelsen for EØS-avtalen da EU vedtok å utvikle et indre marked med felles regelverk og rive grensene landene imellom. I dag er en frihandelsavtale ikke et alternativ, men et fantom.

Likevel ønsker noen å si opp EØS-avtalen. Det burde være åpenbart at norske bedrifter og nordmenn som vil arbeide, studere eller bo i våre naboland, bare kan omfattes av dette felles regelverket, hvis vi selv følger de samme reglene. De rettigheter, fordeler og trygghet dette gir, vil forsvinne med en frihandelsavtale, partnerskapsavtale eller hva man fantaserer om som alternativ.

Det er bare EØS-avtalen som innebærer likebehandling i det indre marked, for bedrifter og mennesker. Alt dette blir borte den dagen EØS-avtalen sies opp. Norge får ikke delta i Europamesterskapet i fotball hvis vi krever at offsideregelen ikke skal gjelde for oss, bare for alle andre.

Derfor er utfordringen til de som vil erstatte EØS-avtalen med noe annet enn medlemskap: Hva vil de oppnå?

Mer fra: Kultur