19-01-2012

Hvorfor er lønningene i u-land så lave?

For mange varer, eksempelvis kaffebønner, er prisen omtrent den samme over hele verden. For én bestemt vare – arbeidskraft – er prisene derimot svært ulike.

Innlegget er skrevet sammen med Onar Åm, forfatter.

Her er et paradoks: For mange varer er prisen omtrent den samme over hele verden. Det gjelder råolje, gull og kaffebønner, for eksempel. Dette koster omtrent det samme i Norge som i Kina. Årsaken er enkel: Med en gang det oppstår en liten prisforskjell, kjøper noen varene der de er billige og selger dem der de er dyre.

For én bestemt vare – arbeidskraft – er prisene derimot svært ulike. Når du kjøper en T-skjorte i en norsk klesbutikk, går rundt 15 kroner til den norske butikkmedarbeideren, mens bare 50 øre går til den kinesiske syersken som laget T-skjorten. Norske arbeidere tjener typisk 20–40 ganger mer enn arbeidere i Kina.

Dette er et paradoks, for hvorfor skulle ikke prisen på arbeidskraft jevne seg ut på lik linje med de andre prisene?

En av hovedårsakene til ulikheten er at mektige korporasjoner med mye penger og stor politisk innflytelse lenge har hindret sosial utjevning mellom land. Ved hjelp av lobbyvirksomhet og pengeoverføring til politiske grupper har de lyktes i å få monopolmakt av myndighetene. Dette har gitt eierne av disse korporasjonene velfylte lommebøker på bekostning av arbeidere i u-land. Disse korporasjonene kalles fagforeninger; eierne kalles fagforeningsmedlemmer.

Gjennom lobbyvirksomhet og pengeoverføringer til politiske partier har fagforeninger kjempet fram strenge begrensninger på arbeidsinnvandring fra land med lave lønninger, og fått innført tollsatser på import fra de samme landene, subsidier til norsk industri og krav om at arbeidere skal ha særnorske sertifiseringer. Fagforeninger holder norske lønninger kunstig høye ved å ekskludere konkurrenter fra fattige land.

Mange leste nylig om Sultan Belay Fsahe, som etter åtte år i Norge nå må returnere til Eritrea. Han mangler det norske fagforeninger i årevis har kjempet for at mennesker som Sultan ikke skal få: arbeidstillatelse i Norge.

Når LO-leder Roar Flåthen snakker om viktigheten av utjevning, ser dette ut til å være et prinsipp som bare gjelder én vei: når LOs egne medlemmer – som allerede er blant verdens 5 prosent rikeste – skal ytterligere opp i lønn. Når deres medlemmer selv er den styrtrike parten som må noe ned i lønn, setter LO merkelappen «sosial dumping» på det som i realiteten er utjevning på et internasjonalt nivå.

Dersom fagforeninger virkelig ønsker utjevning, bør de kjempe for å fjerne barrierene som holder verdens fattige utenfor det norske arbeidsmarkedet. Med åpne landegrenser jevner prisen på arbeidskraft seg ut. Dét er solidaritet i praksis.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!