Ifølge International Energy Agency (IEA) var jordas samlede energikonsum i 2015 fordelt med ca 56 % fra olje/gass, 29 % kull og ca 12 % samlet fornybar energi. Kilden til elektrisk energi var også ifølge IEA i desember 2017: Olje/gass ca 29 %, kull 47 % og div. fornybar ca 25 %.
IEA stipulerer at kullkraft vil være redusert til 16 % i 2040. Virkningsgrad (forholdet mellom nytte-energi og energi som forbrukes) relatert til CO2-utslipp, for elektrisitetsproduksjon fra forskjellige kilder: Kullkraft: ca. 30 % Olje: ca. 50 % Gass: ca. 55 %. De øvrige er vesentlig høyere, antagelig nærmere 100 %.
Det er altså kullkraft som er den store stygge ulven man bør kvitte seg med/redusere først. Forutsatt at man har et fungerende elkraftmarked – noe vi vel har i Europa, betyr dette at det viktigste i første omgang er å redusere kullkraften – jeg benevner den heretter for sluttenergien siden det er den siste energien vi ønsker å bruke.
Om vi forutsetter at all annen energi brukes maksimalt, er det sluttenergien kullkraft som øker og minker i takt med energibehovet. Så lenge vi trenger kullkraften for å fylle energibehovet, må derfor all bruk av elektrisk energi regnes som om den var produsert av kullkraft når en skal beregne hvor stort CO2-utslipp en elektrifisert prosess medfører. Det spiller liten rolle hvor energi produseres/forbrukes. Når en skal beregne hva bruk av elektrisk strøm til for eksempel oppvarming, elbiler og elektrifisering av oljeinstallasjoner på sokkelen medfører av globalt CO2-utslipp, må en regne at det forbrukes ca. 3 ganger så mye kullkraft som den nytte-energien en bruker trenger.
Det medfører at ingen elektrifiseringstiltak fører til redusert CO2-utslipp i et globalt perspektiv – tvert imot: Utslippene blir mye større og flyttes bare til det stedet i verden hvor kullkraften produseres.
Konklusjonen blir derfor at det bare er to virkelig effektive metoder for å redusere CO2-utslippet globalt: 1) Øke produksjon av all annen kraft enn kullkraft, slik at behovet for kullkraft reduseres/fjernes. 2) Redusere energiforbruket. Først når kullkraften i hovedsak er utradert, har det noen hensikt å redusere olje/gasskraft, selv om det på lenger sikt er mest hensiktsmessig å produsere elektrisitet fra kilder som medfører minimalt CO2-utslipp.
I realitetens verden må en innse at olje/gass-kraft spiller på lag med utslippsfri energi i de nærmeste tiårene. Beregninger spesielt for elbiler viser at disse medfører ca 40 % større CO2-utslipp enn «fossilbiler» så lenge sluttenergien er kullkraft.
Når olje/gasskraft blir sluttenergi, blir det globale CO2-utslippet for elbiler og «fossilbiler» omtrent likt. Elbiler reduserer ikke det globale CO2-utslippet før også olje/gasskraft (uten CO2-gjenvinning og lagring, CCS) stort sett er utradert. Det er et gyldig motargumentet mot dette:
Generelt er ikke elektrifisering miljøvennlig i dag, men når CCS blir ferdigutviklet og globalt omfattende, vil det være det. Det er antagelig bra at vi er forberedt og har et utviklet system for å håndtere dette når den tiden kommer. Men når blir det? De fossile energikildene utgjør i dag ca 85 % av verdens energiproduksjon. Det er ikke noe dristig tips at det ikke blir slutt på behov for fossilbasert energi uten CCS i dette århundret. Uansett hva man tror om dette, har vi sikkert 30–50 år på oss før elektrifisering medfører globalt redusert CO2-utslipp. Men én elektrifisering har kanskje vært berettiget: I store byer med dårlig luftsirkulasjon og tett trafikk medfører elbiler klart bedre luftkvalitet. Det kan antagelig betale prisen for et globalt større CO2-utslipp.