08-05-2014

Hvordan skal vi verne barna?

Ofte fører akuttvedtak til en krenkelse av barnets juridiske og menneskelige rett til familieliv og rett til å bevare sin identitet.

I over 20 år har jeg jobbet som sakkyndig psykolog, også med oppdrag i Norge. Det som slår meg - etter å ha lest min kollega Einar C. Salvesens gode innlegg i Dagsavisen mandag om tillitskrisen mellom barnevernet og norske innvandrermiljøet - er at vi i Sverige og Norge har relativt like utfordringer.

Etter min mening er problemet med tillit en følge av systemfeil; både det norske barnevernet og den svenske sosialtjenesten har motstridende funksjoner. De vil gi støtte og hjelp til barn og familier, og samtidig har de myndighet til å iverksette tvangstiltak. Det er ofte slik at når spørsmålet om tvang kommer opp, vil det i sterk grad påvirke de barn og voksne som er involvert, og som oftest til det verre. Det å bli fratatt sin mamma, sin pappa, eller begge deler, eller som voksen å bli fratatt sine barn, blir oppfattet av folk flest som en straff verre enn enhver annen tenkelig straffesanksjon.

De tvangsmidler som brukes av barnevernet i Norge og sosialtjenesten i Sverige, ofte gjennom akuttvedtak før undersøkelse er gjennomført og før saken har fått en rettslig prøving, betyr at barnets rettssikkerhet svekkes. Ofte fører akuttvedtak til en krenkelse av barnets juridiske og menneskelige rett til familieliv og rett til å bevare sin identitet.

I disse tilfellene er det ingen god klageadgang, fordi den instans som er ansvarlig for krenkelsen av barns rettigheter, er samme instans som har som oppgave å beskytte barnet. Det er «systemet» med barnevernet/ sosialtjenesten som definerer hva som er barnets beste. De har makt til å definere problemstillinger, makt til å gripe inn og makt til å evaluere sine egne avgjørelser.

Det er velkjent at maktfunksjoner må holdes atskilt dersom man ønsker å være en rettsstat verdig. Derfor mener jeg, og mange med meg, at barnevernet (og den svenske sosialtjenesten) bør reformeres slik at hjelp- og støttefunksjoner holdes atskilt fra funksjonen tvangsinngrep.

Det beste tiltaket for å bygge tillit i barnevernet, og for å få et barnevern som kan beskytte barn og gi barn og familier hjelp, ville være å ha et barnevern (sosialtjeneste) som utelukkende har denne oppgaven. Dette kan være organisert som et landsdekkende rådgivningssenter, for eksempel etter modell fra Australia med såkalte «familierelasjonssentre» som er blitt bygget opp der. Disse sentrene, som gir råd og hjelp til barn og familier, ville måtte knytte til seg dyktige rådgivere, terapeuter og ikke minst meglere.

En annen myndighet, en tvangsmyndighet, vil være ansvarlig for å ta beslutninger vedrørende omsorgsovertakelse av barn. Denne myndigheten ville trenge dyktige etterforskere med kunnskap om barns behov og utvikling, kulturkompetanse og pålitelige avhørsteknikker - og med standardiserte etterforskningsmetoder basert på nasjonale retningslinjer, noe som mangler i dag. Et slikt myndighetsorgan vil bedre være i stand til å utarbeide et solid faktagrunnlag for å fatte velbegrunnede avgjørelser om tvangsinngrep - avgjørelser som så kan overprøves i en uavhengig domstol. I et slikt medmenneskelig og rettssikkert system ville tillit kunne bygges.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!