Tall fra Kinas forskningsinstitutt for utgående turisme (COTRI), anslår at kineserne innen 2030 vil foreta 400 millioner utenlandsreiser, av totalt 1,4 milliarder globalt. Det betyr at nesten hver fjerde utenlandsreisende i verden vil være en kineser. Bare de tre siste årene har antall kinesere som har fått pass, økt med én prosent per år. Med en befolkning på nesten 1,4 milliarder, betyr det 14 millioner nye potensielle reisende årlig. I øyeblikket har fortsatt bare ni prosent av kineserne pass, og de drar på 154 millioner utenlandsferder. For de vil se verden.
[ Les også: Vi må ta grep om turismen, før turismen tar grep om oss. ]
Da reiser de som regel først til naboområdene sine. Til Macau, Hong Kong og Tawian. Så til Thailand. Deretter på en klassisk «sju byer på sju dager»-tur til de store byene i Europa. Så begynner noen av dem å snuse på andre destinasjoner, som Norge. Men foreløpig finnes det bare sentre i Kina der de kan søke om visum til landet vårt. Mot hele 17 visumsentre for Finland. Det er ikke fordi Norge ikke vil ha flere sentre. Her er det storebror som bestemmer. Derfor spiser det å reise til en visumstasjon og utgifter til selve søknaden en vesentlig bit av feriebudsjettet til mange kinesere som ønsker å besøke landet vårt.
Dette kom fram under bransjeforeningen HSMAIs frokostseminar om kinesisk turisme til Norge i forrige uke. Her fortalte også kinesiske rådgivere om utfordringene med å markedsføre seg i det lukkede riket. For det er ikke bare språk og kulturforståelse som må overvinnes. Men også den gigantiske digitale brannmuren – som også har både ører, øyne – og utfrysingsevne. Dersom en kineser vil gå inn på en hotellnettside fra Danmark, som ligger på en internasjonal server, tar det i snitt 33 sekunder å laste den ned. Derfor må man i praksis etablere et eget nettsted på en kinesisk server, en omstendelig prosess. Mange internasjonale selskaper bruker dessuten rimeligere felles serverløsninger. Men dersom én av disse publiserer noe som overvåkerne ikke liker, stenges hele serveren...
[ Les også: Beklager turister, her er er det fullt! ]
Likevel konkurransen om kinesernes oppmerksomhet knallhard. Kineserne er de i verden som bruker desidert mest penger under reisen, selv om en stor andel går til transport og luksusvarer (de kjøper nå halvparten av verdens luksusvarer). De har også tradisjonelt reist i store grupper, der prisfokuset har vært nådeløst. Og gruppementaliteten til tider temmelig utfordrende. Men nå er det en dreining. Over halvparten av de kinesiske turistene er nå individuelle reisende, som i stor grad booker (dyrere) hoteller og reiseopplevelser på egenhånd, ifølge kinesiske undersøkelser. De er ofte unge og velstående, og mer villige til å bruke feriepengene på opplevelser, og som gjerne spiser lokalmat istedenfor bare kinamat. Dessuten reiser de til et bredere spekter av reisemål.
For reiselivet er dette gode nyheter. De individuelle kinesiske turistene i Norge blir i snitt ett døgn lenger, 2,9 døgn, mot 1,9 døgn for gruppereisende. Det er bedre. Vi tjener lite på turister som kommer innom på turbobesøk for å kjøpe importvarer. Det er også disse turistene Innovasjon Norge og toppene i norsk reiseliv ønsker flere av fra det kinesiske markedet, noe de ga uttrykk for på frokostmøtet. Også på at de ikke ønsker å åpne døren på vidt gap. Det er fornuftig.
[ Les også: Reisetrender i 2018 ]
For fortsatt er besøkstiden altfor kort – og miljøavtrykket altfor stort. Som Maren Esmark fra Naturforbundet påpekte på HSMAI-møtet: En daglig flight fra Kina til Norge forurenser like mye som 75.000 personbiler. Det gjør naturligvis også de stadig flere daglige flightene fra USA. Alle de nye direkterutene til kontinentet har gjort langveisfarende amerikanerne er den turistgruppen som økte mest i fjor. Det er likevel en forskjell – amerikanerne blir lenger i landet og bruker penger på litt andre ting. Og antall potensielle reisende der øker ikke i samme eksplosive takt som kineserne. Også i Norge har antall kinesiske overnattinger mangedoblet seg de siste årene, spesielt i nord og på Vestlandet.
Derfor er det uansett særdeles viktig fortsatt å diskutere nøye hvordan man skal håndtere turisme, og i hvilken grad man skal promotere turisme fra både Kina og andre fjerntliggende land med sterk befolknings- og reisevekst. Både i et klimaperspektiv – og i forhold til overturisme – hvor stor turistbelastning et reisemål tåler. Kina er også et lunefullt marked – der reiseaktiviteten kan fryses på et øyeblikk. Samtidig er det kineserne som kan få fart i utviklingen av helårs- og vinterturisme flere steder i Norge. De reiser nemlig mest i de to ukene under det kinesiske nyttåret om vinteren, samt ofte i mai og oktober. Måneder der norske reisebedrifter sårt trenger flere gjester. Derfor er det klokt av Innovasjon Norge å rette markedsføringsfokuset i Kina mot opplevelser i den kalde sesongen. I tillegg må norske reiselivsaktører og museer bli langt bedre på å tilrettelegge for å gjøre det så hyggelig og knirkefritt som mulig, for dem som kommer.