Hvor mange bøker du har hjemme, er et etablert mål for sosial ulikhet. Det er i dette perspektivet vi må ta inn over oss at Oslo skårer lavere på bibliotekbruk enn de andre nordiske hovedstedene. Ikke fordi vi har større ulikhet her, men fordi vi har et uutnyttet potensial i å motvirke ulikhet.
Jeg vokste opp nesten uten bøker hjemme på Ila. Jeg lærte å finne bøker på Deichman, og ble en lesehest likevel. Klassereisen er mulig. Ikke alle må bli lesehester, men det er synd om barn og unge går glipp av muligheten fordi ingen viser den fram. Om de går glipp av den språklige fordelen som lesing gir. Det har vært en del debatt denne våren om nedgang i bruken av folkebibliotek, særlig blant barn og unge. Samtidig ser vi i Oslo at trenden snur, og at målrettet satsing på bibliotek medfører økt bruk.
Vi vet en del om effekten av skolebibliotek på læring. Vi vet at bibliotek er en viktig del av fritidstilbudet til unge som kanskje ikke får lov til så mye annet. Vi vet at ideen om å lage eget ungdomsbibliotek på Tøyen har vært en suksess. Vi vet at nyoppussede filialer øker besøket. Og at lengre åpningstider øker besøket.
Vi vet også at kvinner med høyere utdanning bruker bibliotekene for seg og barna sine mer, altså at de som har mange bøker hjemme, bruker bibliotekene mest også. Utfordringen er å få inn de som ikke kommer av seg selv.
Jo større betydning bøker har i barnas liv fra de er små, jo mer forberedt er de til å lære å lese når de begynner på skolen. Det å lese tidlig og ofte for barna er med på å påvirke barns ordforråd, og de får et forhold til tekst. Ved å sitte med en voksen som leser i bøker, blir barna kjent med hva bokstaver og ord er, og vil ha lettere for å lese selv.
Lesesenteret i Stavanger har funnet ut at barn som har mange barnebøker hjemme, og som har blitt lest for fra før de fylte to år, har nesten dobbelt så stort ordforråd ved skolestart som dem med få barnebøker hjemme og som først har blitt lest høyt for etter at de fylte fire år (Bergersen 2015). Ordforrådet utvikles fra før barnet selv har språk. Å lese høyt for barnet fra før det kan snakke, gir store utslag i hvor mange ord barnet lærer seg. Fra barn er halvannet til de er rundt tre år, er de aller mest påvirkelige når det kommer til språkinnlæring. I Oslo starter flere barn i 1. klasse med særskilt behov for norskopplæring, så mye som 44 prosent av elevene i Grorudalsskolene. Eksempelvis er tallet så høyt som 60 prosent i bydel Alna, på tross av svært gode resultater fra prosjekt Gratis kjernetid.
Høytlesing for barn og gode samtaler om bøkene innlemmer barna i skriftspråkkulturen og støtter barnas begrepsutvikling og den gryende lesekompetansen. Deichman har bibliotek over hele byen, det er gratis og for alle. Når Deichman samarbeider med helsestasjoner om lesing for de minste barna, som i prosjektet Bokstart, eller med barnehager i prosjektet Lesefrø, er det målrettede tiltak for å få opp lesegleden og kunnskapen hos foreldre, barn og de som jobber med barna. For eksempel får 54 barnehager i bydelene Alna, Stovner, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand tilført litteraturkompetanse og en systematisk tilnærming til språk- og leseglede. Småbarnsfamiliene får en bokpakke på helsestasjonen og invitasjon til sitt lokale bibliotek. Barnehagene får et stort utvalg bøker, et minibibliotek, så de kan glede seg til å lese for barna. Begge deler skaper en plattform for videre læring og språkutvikling som barna trenger i skolen og videre livsløp.
Bøker gir opplevelser. Ulike bøker gir forskjellige opplevelser, både for barna og de voksne. Det er noe av det beste vi kan gi hverandre. Både leseglede i seg selv, og leseglede som motgift mot sosial ulikhet. Jeg startet selv i et hjem uten bøker, men takket være biblioteket begynte jeg å lese mye, og dette ga meg grunnlaget til å bli den jeg er i dag. Jeg vil at alle barn i Oslo skal få den samme muligheten.