Agrica, selskapet som Norfund investerer i plantasjen gjennom, har hatt anledning til å kommentere rapportmanuset før rapporten gikk i trykken, men kom ikke med kritikk av de overordnede konklusjonene. Kommentaren fra Roland fremstår derfor som en avledning heller enn et bidrag til oppklaring.
Roland ser heller ikke ut til å ha forstått, eller han har med vilje oversett, at et helt kapittel av rapporten handler om grunnleggende faktorer i en helhetlig tilnærming til utvikling av jordbrukssektoren. En slik helhetlig tilnærming ville kunne forebygget mange av problemene som har hindret måloppnåelsen for Kilombero-prosjektet.
Når Roland påstår at de utfordringene vi peker på for utviklingen av storskala plantasjevirksomhet i Kilombero også gjelder for småbønder uttaler han seg mot bedre vitende. Storskalaproduksjon påvirkes langt kraftigere av svingninger i markedet enn småbønder. Bøndene som hadde gått inn i avtaler med plantasjen om kontraktsjordbruk har også økt utsatthet for svingninger i markedet. Roland trekker frem det store antallet bønder som har fått kursing i dyrking av den «moderne» rissorten som dyrkes på plantasjen og som kontraktsbøndene dyrker. Han unnlater derimot å kommentere at langt de fleste av disse bøndene har valgt å ikke endre sin produksjon fra tradisjonelle sorter, fordi lånene de måtte ta opp for å sette i gang denne produksjonen var for dyre. Forskjellen mellom småbønder og industriell plantasjevirksomhet er selvsagt flere, og det er ikke nødvendigvis bare de økonomiske faktorene som har ført til at færre enn 1.000 av de 7.000 som har fått kursing er gått inn i kontraktsfarming med plantasjen. Men at Roland snakker om hvor mange som er kurset – med bistandsstøtte – heller enn hvor mange som er inkludert i programmet, er enda en avledning fra diskusjonen om utviklingseffekten av investeringen.
Roland skriver at afrikansk landbruk har stort potensial for å øke avlingene gjennom å utvide driftsarealet og bedre driftsformene. En produktivitetsøkning vil også kunne skape arbeidsplasser og bekjempe fattigdom. En del av dette er vi enige i, en fattigdomsreduksjon fordrer imidlertid en agenda som forfordeler de som har minst i samfunnet. Å argumentere med at man tar i bruk ubrukte arealer faller også på sin egen urimelighet all den tid lokale småbønder måtte flyttes fra området da plantasjen skulle startes opp.
Roland påstår også at vi mener Norfund ikke bør prøve å skape utvikling gjennom jordbrukssektoren, noe som selvfølgelig er helt feil. Jordbruk er en viktig sektor for økonomisk vekst og for velferd og fattigdomsbekjempelse, vi ønsker å støtte opp om at Norfund gjør sitt beste for å styrke denne sektoren. Da er det forstemmende at det er så vanskelig for institusjonens direktør å delta i et redelig ordskifte om hva som fungerer og hvilke mulige veier som finnes fremover.