Ingen skal gå ut på dato, sier statsminister Erna Solberg. Vi må bli gode på å tilegne oss ny kunnskap og vi må lære hele livet, – også på fritiden. Vi må hele tida trene på å lære for å møte framtidens krav til skifter og omstilling i arbeids- og samfunnsliv.
Voksenopplæringsforbundet er enig. Vi mener læring har en verdi i seg selv. Vi mener det har en uvurderlig verdi for samfunnet at ideelle og frivillige organisasjoner tilbyr kurs for folk som søker å lære mer der de bor. Det kan handle om praktisk-estetiske læringsaktiviteter som husflid, musikk, håndverksfag i voksenopplæring og studieforbund. Vi mener slik læring gir næring til læringslysten og bygger viktig kompetanse som samfunnet vil trenge i en usikker framtid.
Vi synes derfor det er alvorlig at direktoratet for kompetansepolitikk – Kompetanse Norge foreslår å rive fra hverandre en ordning som tilrettelegger for breddelæring over hele landet året rundt. Det er vanskelig å forstå at dette er svaret på regjeringens uttalte ambisjon i Jeløyaplattformen: «Regjeringen vil styrke det frivillige, åpne og ubyråkratiske opplæringstilbudet i frivillig sektor, i regi av blant andre studieforbundene.»
Vi mener samfunnet må legge til rette for fleksible læringstilbud som treffer folk der de er og gir dem mulighet til å lære det de er interessert i lære. Det offentlige må bruke alle virkemidler – statstilskudd, Lånekassen og skattefordeler for å vise at samfunnet setter pris på at du bruker fritiden din til å lære.
Folk har behov for det rette sett av ferdigheter og kompetanser hvis nåværende levestandard, sysselsettingsrate og sosiale sammenhengskraft skal opprettholdes i morgendagens samfunn. EU anbefaler derfor åtte nye nøkkelkompetanser som grunnmur for livslang læring. De er oversendt som anbefaling til Stortinget med henstilling om at de blir vedtatt som del av EØS-samarbeidet.
De åtte nøkkelkompetansene inkluderer grunnleggende ferdigheter i lesing/skriving, språk, regning og data og i tillegg fire «myke» kompetanseområder som læringskompetanse, sosiale kompetanser og medborgerkompetanser, initiativ og iverksetterevner, og kulturell bevissthet og uttrykksevne.
EU trekker fram betydningen både av organisert og uformell læring i kulturlivet, ungdomslagene, breddeidretten og folkeakademiene for å utvikle evner til kritisk tenkning, dømmekraft, kreativitet, problemløsning og motstandsdyktighet. Her ligger de nordiske landene langt framme i Europa og vi er bekymret over å se at læring i dette landskapet nå blir tilsidesatt som tilfeldige fritidssysler.
Norge har over hundre års tradisjon med folkeopplysning i organisasjonslivet. Den nordiske modellen bygger på denne arven der organisasjonslivet har gitt næring til levende lokalsamfunn og aktive medborgere. Med dagens prioriteringer opplever vi en undervurdering av den brede læringen som foregår utenfor arbeidslivet. Det handler om samfunnets evne til å takle uforutsigbarhet og endringer. Det handler om å legge til rette for nye arbeidsplasser som ennå ikke har sett dagens lys. Det handler om læring for å mestre liv i et stadig mer komplekst og fragmentert samfunn.
Breddelæringen har en selvsagt plass i kompetansepolitikken.